Begrunnelse

I ei sak i NRK i dag (23/2-22) kjem det fram kor komplisert dagens regelverk for heimekontor er for norske statsborgarar som bur og arbeider i periodar i utlandet.
Regelverket framstår som svært vanskeleg å forstå, og lite tilpassa dagens røyndom verken når det gjeld auka bruk av heimekontor eller den stadig aukande internasjonale mobiliteten.
Å legge best mogleg til rette for at folk kan ha ein friare arbeidskvardag, er viktig av fleire årsaker.
For det fyrste er det å gje folk meir fridom og større moglegheiter til å innrette sitt eige liv slik dei ynskjer, eit gode i seg sjølv.
For det andre er det eit viktig element i framtidas distriktspolitikk at vi legg til rette for at arbeidstakarar i minst mogleg grad blir «tvinga» til fysisk å bu i eller rundt dei største byane for å ha tilgang til spennande og varierte jobbar til dømes i store statlege etatar, men i staden kan bu og leve i distrikts-Noreg dersom dei ynskjer det.
For det tredje er mangel på kompetanse og spesialisert arbeidskraft ei av dei største hindringane Noreg vil møte i åra framover i utviklinga av det nye næringslivet vi skal leve av etter oljen. Noreg er då avhengig av å bli eit meir attraktiv land for arbeidstakarar frå andre land å bu og arbeide i. Det kan vi mellom anna gjere ved å legge betre til rette for «remote work» slik at folk frå heile verda med kompetanse og kunnskap ser på Noreg som eit attraktivt land å bu i for kortare eller lengre periodar – på same måte som vi må legge til rette for at norske statsborgarar som ønskjer det, i periodar kan fjernjobbe i andre land.
Eg håpar statsråden er enig i at dagens regelverk på området framstår som utdatert og unødvendig stivbeint – og vil ta initiativ til ei snarleg opprydding og forenkling som gjer det enklare for folk å fjernjobbe både i Noreg og i verda elles.