Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1477 (2021-2022)
Innlevert: 06.03.2022
Sendt: 07.03.2022
Besvart: 11.03.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): I dagens urolige verden ser det ut til at meget høye gasspriser, kullpriser og CO2-priser vil kunne gi vedvarende meget høye strømpriser, også for norske kunder som får strømmen fra ren norsk vannkraft.
Kan statsråden avklare om regjeringen vil benytte handlingsrommet i EØS-avtalen og innføre alle eller noen av følgende tiltak: redusere moms på strøm til et minimumsnivå, fjerne eller redusere el-avgiften, gi bagatellmessig støtte til bedrifter, og innføre makspris på strøm til alle strømkunder?

Begrunnelse

Skyhøye strømpriser de siste 6 månedene har medført store utfordringer og ulemper for husholdninger, næringsliv, frivillige organisasjoner, idrettslag og mer. Husholdninger har fått støtte, enkelte andre også, mens næringslivet ikke har fått noe. Det er masse rom i EØS reglene for å gi støtte til næringslivet, og husholdninger.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Innledningsvis vil jeg fremheve at regjeringen har gjennomført flere målrettede tiltak for å gi strømstøtte. Vi har innført strømstønadsordningen for husholdninger, og gjort tiltak som sikrer støtte til særskilte grupper, for eksempel økning av bostøtten og særskilt strømstøtte til studenter.
Ved behandlingen av Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) Endring av Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022 er det innført en lav alminnelig elavgiftssats i vintermånedene januar–mars, som er 8 øre per kWh lavere enn i 2021 (prisjustert). For april–desember er den alminnelige satsen redusert med 1,5 øre per kWh. Dette er en avgiftsreduksjon på henholdsvis 47 prosent i vintermånedene, og 9 prosent resten av året, sammenlignet med 2021 (prisjustert). Lettelser i den alminnelige satsen kommer både husholdninger, eiere av hytter og fritidshus, havbruksnæringen, tjenesteytende næringer og offentlig sektor til gode. Husholdninger i de nordligste kommunene i Troms og Finnmark (tiltakssonen) er fritatt for avgift på elektrisk kraft. Industri mv. betaler redusert avgift for kraft til produksjonsprosesser og har fritak for bestemte kraftkrevende industriprosesser. Den reduserte satsen til industrien (0,546 øre per kWh i 2022) kan ikke være lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv.
Fritak og reduserte satser i elavgiften anses som offentlig støtte som er forenlig med EØS-avtalen. Hjemmel for støtten følger av EØS-avtalen artikkel 61 (3), jf. miljøretningslinjene og det alminnelige gruppeunntaket sammenholdt med EUs energiskattedirektiv. Vilkår for lettelser er bl.a. at støttemottakere kan avgrenses etter objektive, transparente kriterier og at støttemottakerne betaler en minstesats etter direktivet. Støtte som ikke kan begrunnes i retningslinjer eller gruppeunntak forutsetter en notifikasjon til EFTAs overvåkningsorgan (ESA), som da må vurdere tiltaket konkret.
Merverdiavgiften er en fiskal avgift som bør utformes på en så nøytral måte som mulig. Fritak og særordninger kompliserer systemet og øker de administrative byrdene for de næringsdrivende. Generelt er det lite målrettet å gi støtte gjennom merverdiavgiftssystemet. De aller fleste virksomheter (næringsdrivende) driver avgiftspliktig virksomhet, og er derfor registrert i Merverdiavgiftsregisteret. De vil ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift på strøm til bruk i sin avgiftspliktige virksomhet. Redusert sats eller fritak for omsetning av elektrisk kraft vil dermed som regel ikke kunne bidra til å begrense strømkostnadene for næringslivet.
Fritak for merverdiavgift innebærer offentlig støtte etter EØS-avtalen, og kan som et utgangspunkt ikke tre i kraft før den er notifisert til og godkjent av ESA. Norge kan heller ikke innføre svært lave satser på elektrisk kraft (under EUs minimum på 5 prosent) uten en forutgående notifikasjonsprosess. Også en eventuell redusert sats ned mot 5 prosent kan reise spørsmål om støtten er forenlig med EØS-avtalen, men som i EU vil en generell redusert sats for elektrisk kraft på minimum 5 prosent trolig kunne innføres uten forutgående notifikasjon. Jeg viser også til mitt svar 27. januar 2022 på spørsmål nr. 932 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Morten Stordalen om merverdiavgift på elektrisk kraft.
Spørsmålet om å innføre makspris på strøm til alle strømkunder sorterer først og fremst inn under Olje- og energiministeren som fagansvarlig. Olje- og energidepartementet opplyser om følgende: «En makspris for alt forbruk kan medføre tilpasninger og har konsekvenser i kraftmarkedet som er vanskelig å overskue. Prissignalene som markedet gir er viktige for å synliggjøre knapphet på strøm, og at vi bør spare på strømmen og gjøre energieffektive valg. Innføring av makspris for alt forbruk eller andre tiltak som påvirker kraftmarkedets funksjonsmåte er ikke tilrådelig, i alle fall ikke uten en grundig utredning. Vi vet ikke hvilke virkninger det ville hatt på kort sikt, og i verste fall kan det forverre situasjonen. Regjeringen vil følge opp kraftsituasjonen 2021-2022 med en grundig gjennomgang av årsakene til årets situasjon, og en vurdering av risikoen for at liknende situasjoner kan oppstå igjen.»
Vi følger nå utviklingen nøye. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag som vil ligge innenfor rammen av EØS-avtalen.