Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1564 (2021-2022)
Innlevert: 13.03.2022
Sendt: 14.03.2022
Besvart: 21.03.2022 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Mener statsråden Norge har gode og bærekraftige ordninger for et skogbruk som vil bli kraftigere rammet av klimaendringer i årene fremover, og er statsråden som øverste leder bekymret for om næringen er godt nok sikret og forsikret mot slike endringer?

Begrunnelse

Stormen i november rammet mange skogeiere hardt og de siste anslagene peker på at ca. 2 mill. dekar skog er gått tapt. Det er den største naturskaden på skog i Norge noen gang. På grunn av klimaendringene må vi forvente mer ekstremvær framover.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Skognæringen står ovenfor en betydelig utfordring med å tilpasse seg til et klima som endrer seg. Vi ser allerede konsekvenser av klimaendringene både globalt og i Norge og disse er forventet å forsterkes framover. Endringene vil kunne øke faren for klimarelaterte skader som skogbrann og vindfellinger. Truslene mot skogens helse og vitalitet vil også kunne øke som følge av skadegjørere som sopp og insekter.

Naturskader på skog er i likhet med de fleste andre typer skader på eiendom dekket av private forsikringsordninger. Min oppfatning er at de private forsikringsordningene på dette området fungerer godt. Utforming og utvikling av skogforsikringsordningen skjer primært gjennom samspill mellom forsikringsselselskapet og næringen.

Staten verken kan eller skal utbetale erstatning for skader eller tap som er omfattet av det private forsikringsmarkedet. Dette ville undergrave grunnlaget for velfungerende forsikringsordninger. Imidlertid trer staten inn som reassurandør for skogforsikringsselskapet ved svært omfattende stormskader på skog. Dette bidrar til lavere forsikringspremier.

Statens naturskadeordning kan også i visse situasjoner yte erstatning for skade. Dette gjelder i områder hvor det ikke er naturlig med privat forsikring.

Opprydding av skog som har blåst ned er skogeiers ansvar, jf. Lov om skogbruk (Skogbruksloven) og Forskrift om bærekraftig skogbruk. Kommunen som skogbruksmyndighet kan pålegge skogeierne å sette i verk tiltak som hindrer fare for bille- eller soppangrep, eller for å sikre foryngelse av skogen. Når det gjelder opprydningsarbeidet etter stormen 19. november 2021, har Landbruksdirektoratet omprioritert tilskuddsmidler og åpnet for å yte driftstilskudd for å forebygge følgeskader fra billeoppblomstring, der kostnadene ved opprydning er uforholdsmessig høye. I tillegg kan underskudd ved uttak av stormfelt skog dekkes med skogfondsordningen når det inngår som et skadeforebyggende tiltak.

Skog vokser sakte. De valgene som blir tatt i dag vil ha konsekvenser for skogen langt fram i tid. Det er den enkelte skogeier som har ansvar for å forvalte sin skog, slik at den er best mulig rustet i møte med klimaendringene og slik at den kan bidra til framtidig bærekraftig verdiskaping. Det er viktig å gjøre gode valg, bl.a. knyttet til hogstformer, foryngelse, treslagsvalg og skjøtsel. Det er også nødvendig å vedlikeholde og ruste opp veger, bruer og stikkrenner, slik at disse tåler økte nedbørsmengder og ekstremnedbør.

Jeg mener at vi gjennom skogfondssystemet og de ulike tilskuddsordningene for skogbruket har gode ordninger, som bidrar til at skogeiere kan drive en god skogforvaltning som forebygger skader og gjør skogen og infrastrukturen i skogbruket robust mot klimaendringene.

Det pågår viktig forsknings- og utviklingsarbeid på området, bl.a. innenfor foredling av frø- og plantemateriale, beredskap mot brann- og stormhendelser, bekjempelse av skadegjørere og klimarobuste skogforvaltningsstrategier. Dette er et kontinuerlig arbeid. Landbruksnæringen har tradisjon for effektive formidlingskanaler fra forskning til aktiv forvaltning, dette må vi bygge videre på.

Jeg mener vi har gode og bærekraftige ordninger for å stimulere til at skognæringen forvalter skogen på en måte som fremmer en robust fremtidsskog, men dette er ikke statisk. Vi må kontinuerlig vurdere behovet for å oppdatere regelverk og ordninger. Vi må fortsette å utvikle kunnskap og ta denne i bruk for å sikre skogen i en fremtid med endret klima. Næringen har også tilgang på god forsikring mot skade på skog i møte med fremtidige klimaendringer. Det er selvsagt opp til den enkelte skogeier å vurdere hvilken risiko vedkommende ønsker å ta.

Regjeringen har nettopp besluttet at det skal utarbeides en ny strategi for klimatilpasning i Norge i form av en stortingsmelding. Vi må planlegge for løsninger som øker karbonopptaket i skog, reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet for klimaendringer. I den nye stortingsmeldingen vil vi se nærmere på hva vi må gjøre for å være forberedt på de endringene som kommer, også for jord- og skogbruket.