Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1643 (2021-2022)
Innlevert: 23.03.2022
Sendt: 23.03.2022
Besvart: 30.03.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): 29 sentrale aktørar innanfor energibransjen og forbrukarorganisasjonar er no enige om ein ny modell for nettleige som stimulerer til meir ENØK og lokal produsert kraft (solceller), samtidig som modellen gir insentiv til å kutte straumforbruket i periodane det i dag blir brukt mest straum.
Vil statsråden sørge for at denne nye, omforeinte modellen for nettleige snarast råd får nødvendig politisk godkjenning, slik at han kan rullast ut og bidra til meir ENØK, meir lokal straumproduksjon og jamnare bruk av straum gjennom døgnet?

Begrunnelse

Spørsmålet om ny nettleige-modell har hatt eit høgt konfliktnivå over lang tid. Det er imponerande og svært viktig at alle dei sentrale aktørane i energibransjen og forbrukarorganisasjonane no har sett seg ned saman og laga ein omforeint modell som alle partar sluttar seg til, og som gir dei rette insentiva som heile tida har vore bakgrunnen for å innføre ny nettleigemodell.
Sjølv om modellen ikkje blir vurdert som «fagleg perfekt» av NVE, må dette sjåast opp mot verdien av eit breitt kompromiss som har forankring og støtte frå alle berørte partar – og kan rullast raskt ut. Eg og Venstre forventar at arbeidet som dei 29 organisasjonane no har gjort ikkje blir «tværa ut» eller sett til side og utsett i tid av departementet, men no raskast råd får nødvendig politisk godkjent-stempel og kan effektuerast ut til forbrukarane.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Formålet med det som kalles effektbaserte tariffer er disse skal bidra til å jevne ut strømforbruket, slik at kapasiteten i strømnettet utnyttes bedre, og nettinvesteringer og naturinngrep ikke blir større enn nødvendig. I tillegg gir effektbaserte tariffer en mer rettferdig fordeling av nettkostnadene mellom kundene ved at man må betale for det man belaster nettet.
Formålet med nettleien er å dekke kostnadene ved drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet vårt. Økt energieffektivisering og mer egenproduksjon av strøm er viktige målsetninger, men vi har andre og mer treffsikre virkemidler enn nettleien for å bidra til å nå disse målene. Som følge av regjeringspartienes budsjettforlik med SV har Enova satt av 400 mill. kroner årlig til klima- og energitiltak hos husholdninger og forbrukere. Dette er en økning på 100 mill. kroner fra forrige regjering. I forbindelse med neste års statsbudsjett vil regjeringen vil legge en plan med tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Videre vurderer regjeringen utvidelse av plusskundeordningen. Reguleringsmyndigheten for energi og Skattedirektoratet har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet utarbeidet et forslag om å utvide dagens plusskundeordning for å bedre tilrettelegge for boligselskap. Forslaget ble beskrevet overordnet i Prop. 1 LS (2021-2022) Skatter, avgifter og toll 2022. Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet jobber nå med å ferdigstille et forslag som kan sendes på høring i løpet av våren.
Det er nettkundene som sammen dekker kostnadene for bruk og utvikling av strømnettet gjennom nettleien. Inntektsreguleringen gir nettselskapene insentiver til effektiv drift, utvikling og utnyttelse av nettet. Jo mer kostnadseffektivt nettselskapene klarer å drifte, utnytte og utvikle nettet, jo lavere blir nettleien. Dersom særlige hensyn skal innebære at enkelte skal betale mindre nettleie, må andre betale mer. Jeg mener det er rettferdig at strømkundene betaler for det de belaster strømnettet, uavhengig av hvilken energiløsning de har. Ifølge Reguleringsmyndigheten for energi vil ikke effektbaserte tariffer svekke insentivene til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak.
Jeg setter pris på innspillet Olje- og energidepartementet mottok fra en rekke aktører 17. mars i år. Generelt er det positivt når det er god dialog mellom ulike interessenter, og at de kommer til enighet på eget initiativ. Jeg vurderer nå innspillet og er opptatt av at vi får en rask avklaring. Det er viktig at både kundene og nettselskapene får den forutsigbarheten og roen som de trenger.