Spørsmål

Guri Melby (V): Kan finansministeren bekrefte at Norges klimamål ligger fast og at han skal gjøre alt han kan for å sikre at vi når dette målet, og hvor høy må CO2-avgiften være for at vi skal nå klimamålet i 2030?

Begrunnelse

Senterpartiet sår stadig tvil om norske klimamål. Finansministeren sa i politisk kvarter denne uken at han «håper» vi når klimamålene. Hans parlamentariske leder har uttrykt at vi må forskyve klimamålene. I klimaplanen som ble behandlet i fjor var Senterpartiet mot en tredobling av CO2-avgiften frem mot 2030 – vårt viktigste tiltak for å nå klimamålet. I klimakrisen vi står midt oppe i, så har vi ikke tid til «håp» og tvil. Det må handles.

Svar

Espen Barth Eide: Norges klimamål ligger fast.
Norges klimamål for 2030 er en utslippsreduksjon på minst 50 og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Dette målet er Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen og er en juridisk forpliktelse som både er spilt inn til FN og lovfestet i den norske klimaloven. Gjennom klimasamarbeidet med EU deltar Norge i EUs klimaregelverk for perioden 2021-2030. Klimaregelverket består av tre pilarer. Kvotesystemet, som setter et felleseuropeisk tak på utslippene fra industri, petroleum, fossil kraftproduksjon og luftfart, innsatsfordelingsforordningen, som etablerer nasjonale mål for kutt i utslipp fra veitrafikk, jordbruk, bygg, avfall, samt noe industri og petroleum, og skog- og arealbruksregelverket, som regulerer utslipp og opptak fra skog og andre landarealer. Da avtalen om å samarbeide om å oppfylle våre respektive Parismål ble inngått, hadde både Norge og EU 2030-mål om å redusere utslippene med 40 pst. Siden 2019 har både Norge og EU oppdatert sine Parismål. Regjeringen ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU.
I tillegg til Norges forpliktelse under Parisavtalen har regjeringen i Hurdalsplattformen sagt at vi vil kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990. Dette gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.
Som ett av flere virkemidler for å nå vår ambisjon om å redusere utslippene med 55 pst. innen 2030 vil regjeringen øke CO2-avgiften til 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030. Vi er godt i gang med opptrappingen, og avgiften ble økt med 28 prosent i budsjettet for 2022 til et generelt nivå på 766 kr/tonn CO2. Dette er konsistent med en jevn opptrapping mot 2 000 kroner i 2030. Oppfyllelsen av klimamålet for 2030 vil skje ved bruk av flere virkemidler, og det er ikke gjort beregninger som sier hvor høy CO2-avgiften må være for at den alene skal sikre oppfyllelse av klimamålet for 2030. SSB la i juni 2020 fram rapporten Climate Cure, som svarte ut et oppdrag fra Solberg-regjeringen om å analysere de samlede kostnadene ved et 50 pst. utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. I analysen benyttet SSB den generelle, disaggregerte likevektsmodellen SNOW av norsk økonomi. Analysen antyder at prisen på utslipp må øke til om lag 3 700 – 4 100 2020-kroner per tonn dersom en skal halvere norske ikke-kvotepliktige utslipp i 2030.