Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1779 (2021-2022)
Innlevert: 04.04.2022
Sendt: 05.04.2022
Besvart: 25.04.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Hva vil statsråden gjøre for å kunne endre vedtaket om innstramming av reglene for å kunne få, samt beholde individuell refusjon (blå resept) for CGRP-hemmere for migrenepasienter?

Begrunnelse

I Norge har omlag 22 prosent av befolkningen migrene. Det er 3 ganger så mange kvinner som menn. Det er derfor grunnlag for å kalle det en typisk kvinnesykdom. Kvinnene rammes også hardere, med flere komplikasjoner og blir oftere kroniske. Rundt 100.000 mennesker har diagnosen kronisk migrene. Dette er mennesker som opplever en hverdag med sterke smerter og andre livshemmende symptomer. En betydelig andel av disse er sykemeldte, på AAP, delvis eller helt uføre. Mange er underdiagnostiserte, eller har fått feil eller ingen behandling for sine migrenelidelser.
Endelig har det kommet medisiner som hjelper mange kroniske migrenepasienter, nemlig CGRP-hemmere. For mange betyr det at man får tilbake mye av sin livskvalitet uten smerter. Mange opplever betydelig bedring i sitt hodepinemønster, og mange har kunnet starte opp igjen med jobb, delta i større grad med familie, praktiske gjøremål, trening og sosialt liv. Altså en betydelig bedring av livskvalitet.
Fra 01.04.2022 ble det en endring i reglene for å kunne få- og beholde refusjon for CGRP-hemmere. I forslaget lå det i praksis at alle etter 1,5 år og etter 3 år blir tvunget til å ta en 3-måneders pause for å vise tilbakefall av de hyppige migreneanfallene, og bevise at man fortsatt fyller kriteriene for kronisitet. Etter mange klager de siste dagene fra pasienter, arbeidsgivere og pasientforbundet Hodepine Norge, har man i siste liten åpnet for at behandlingspausen kan avbrytes under visse forutsetninger for de aller sykeste. For disse pasientene, som endelig har funnet en god behandling for sin sykdom, oppleves dette som rigid og svært dramatisk og traumatiserende.
Mange opplever at staten her er redd for å overbehandle en gruppe pasienter, som kanskje har blitt svært syke fordi de har blitt underbehandlet hele livet. Pasientene tvinges ut fra gode dager, ut av jobb og et sosialt liv- og tilbake i et mørkt soverom med sterke smerter. Dette fordi staten må teste ut at medisinen virker. La dette være opp til den enkelte legespesialisten som behandler pasienten å avgjøre når det er på sin plass å forsøke en behandlingspause.
Det må være lov å spørre seg om det samme hadde skjedd med andre helsefremmende medisiner, som ikke omhandler en typisk kvinnesykdom.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Beslutninger om offentlig finansiering av nye legemidler må være forutsigbare og basert på faglige kriterier. Det er definert tydelige kriterier som skal sikre at alle legemidler og pasientgrupper behandles likt. Kriteriene er ressursbruk, nytte og alvorlighet, jf. Prioriteringsmeldingen som er behandlet av Stortinget. På den måten sikrer vi at de pasientene som har behov og effekt av behandlingen får tilgang til legemidlene som det offentlige finansierer. Beslutning om legemidler skal kunne inngå i blåreseptordningen er basert på en metodevurdering utført av Legemiddelverket. I en metodevurdering vurderes det om ressursbruken ved å ta i bruk et legemiddel står i rimelig forhold til nytten, hensyntatt tilstandens alvorlighet. Legemiddelverket kan fastsette refusjonsvilkår som bidrar til at kriteriene oppfylles. Dette gjøres innen flere områder, også for CGRP-hemmere. De oppdaterte vilkårene er i stor grad presisering av forutsetningene som lå til grunn for metodevurderingene.
Legemiddelverket har gjort en grundig gjennomgang av dagens refusjonsvilkår for CGRP-hemmere, herunder sammenlignet med gjeldende refusjonsvilkår i Sverige og Danmark. Fire nevrologer med bred erfaring innen forebygging av migrene, og med representasjon fra ulike deler av landet, har bidratt med innspill til arbeidet. De nye vilkårene samsvarer i stor grad med gjeldende praksis i Danmark innen samme område.
Migrene er en sykdom hvor sykdomsbyrden og behovet for behandling kan endres over tid. Hensikten med behandlingspausen representanten viser til er å undersøke om pasienten fortsatt har så alvorlig kronisk migrene at hun eller han har rett på individuell stønad til CGRP-hemmer. Det er avgjørende at pausen er av en viss varighet for å kunne vurdere pasientenes effekt av behandlingen. Ettersom CGRP-hemmerne har en halveringstid på rundt fire uker, tar det lang tid før effekten av disse legemidlene går ut av kroppen. En for kort behandlingspause kan innebære at pasienten fortsatt har effekt av behandlingen, og derfor risikerer å ikke oppfylle vilkårene for videre refusjon.
Dersom særskilte og tungtveiende individuelle medisinske vurderinger tilsier det, er det rom for at behandlingspausen kan avsluttes tidligere. En slik vurdering må gjøres for den enkelte pasient av behandlende nevrolog.
Folketrygdens utgifter til CGRP-hemmere ble oppjustert i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), og det ble lagt inn en forutsetning ved budsjettvedtaket om at Statens legemiddelverk skulle vurdere refusjonsvilkår og tiltak som kan gi bedre etterlevelse av disse. De nye refusjonsvilkårene er en oppfølging av Stortingets budsjettvedtak.
Tydeligere kriterier skal sikre at stønad til behandling med CGRP-hemmere ikke gis på bekostning av behandling for andre pasienter med større medisinske behov.