Bård Hoksrud (FrP): Mener statsråden fortsatt at det er rettferdig at landets migrenepasienter skal bli brukt som tilnærmet forsøkskaniner for å spare penger på helsebudsjettet, og er statsråden enig i at det også har en samfunnsmessig kostnad å potensielt sende 10.000 migrenepasienter ut i uføre i tre måneder?
Begrunnelse
Dagsavisen kunne tirsdag 19. april fortelle historien til Beate som er så uheldig å ha blitt rammet av kraftig migrene. Hun forteller om smerter som ikke var mulige å holde ut. Nå får hun migrenemedisin, som 10.000 andre i Norge for å komme seg gjennom hverdagen. Når hun går på medisinen kan hun være en aktiv mor for sønnen sin og være i en fulltidsjobb.
Takket være en ny føring fra helsedepartementet må personer som Beate bevise at de trenger medisinen etter 18 måneder, og det ved å ta en tre måneders pause fra medisinen. Det resulterer i at Beate mer eller mindre blir låst inne på et mørkt soverom i tre måneder. Rett og slett for at smertene ikke gjør det mulig å gjøre annet.
Det er allerede så strengt at det ikke er fastlegen, men nevrologen som skriver ut medisinen. Derfor mener spørsmålsstiller at utfordringer knyttet til at noen er så heldige at de har blitt friske og ikke lenger trenger medisinen kan løses på andre måter, eksempelvis ved å være en sak mellom pasient og nevrolog. I stedet for å sende mennesker ut i et smertehelvete og la migrenepasienter bli forsøkskaniner burde man finne andre løsninger sammen med nevrologer, pasienter og myndigheter.