Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1979 (2021-2022)
Innlevert: 04.05.2022
Sendt: 04.05.2022
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 10.05.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Vil ministeren iverksette tiltak for at politiets utlendingsenhet prioriterer opp verifiseringen slik at det sikres fortgang i saksgangen vedrørende identitetsavklaringsprogrammet for kurdere fra Irak?

Begrunnelse

Det er 6 år siden Stortinget vedtok anmodningsvedtak nr. 505 om identitetsavklaringsprogrammet den 01.03.2016. Høsten 2017 ble verifiseringsmetode utprøvd av UDI og PU og det ble også gjennomført et pilotprosjekt våren 2018 som var vellykket. Flesteparten av kurderne som kom til Norge i perioden 1999-2000 har nå over tjue års botid i Norge. Mangelen på gyldige identitetsdokumenter skaper store vanskeligheter for dem i hverdagen. Mange får ikke bankkort. Mange får ikke pass og kan ikke besøke familie.
I instruks av 12.04.2019 ble UDI instruert om å iverksette identitetsavklaringsprogrammet. I samme instruks fremkommer det følgende:

«UDI instrueres om å tilrettelegge for en rask avvikling av identitetsavklaringsprogrammet. I tilfeller der en søker får verifisert en helt ny identitet skal UDI også prioritere å behandle sak om identitetsendring. UDI skal prioritere behandlingen av søknadene om statsborgerskap.»

Denne instruksen synes ikke å ha blitt fulgt opp.
Dette gjelder både avviklingen av verifiseringen i identitetsavklaringsprogrammet og også etterfølgende behandling av søknaden om statsborgerskapssøknaden. Programmet ble igangsatt 01 mai 2019. Flere har ventet flere år på å få avgjort sin søknad.
UDI har informert om at sakene har tatt lang tid, på grunn av utbruddet av Covid 19. På UDI nettsider uttaler UDI: «koronasituasjonen skapt store, uforutsette forsinkelser i arbeidet.» Reiserestriksjonene som følge av dette utbruddet kom først i mars 2020, det vil si 10 måneder etter at identitetsavklaringsprogrammet oppstart, det antas at de fleste søkere i perioden mai-oktober således allerede var verifisert mars 2020.
For de menneskene som lever i usikkerhet synes saken slik at Politiets utlendingsenhet arbeider med verifisering, og at UDI behandler statsborgerskap søknaden etter at identiteten har blitt verifisert av Politiets utlendingsenhet. Både Departementet og UDI har informert deltakerne fra identitetsavklaringsprogrammet om at saken har blitt prioritert. Så det synes som at stillstanden kan skyldes at politiets utlendingsenhet nedprioriter verifiseringen. Dersom så er tilfelle vil ministeren sikre fortgang i prosessen slik at de som har levd i over tjueår i Norge endelig kan få statsborgerskapet de har ventet i altfor lang tid på.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg viser til mitt svar av i dag på spørsmål nr. 1973 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentanten Tobias Drevland Lund, hvor jeg har svart følgende:

«UDI opplyser at per 5. mai 2022 har 259 personer fått verifisert sin identitet og fått behandlet sin søknad om norsk statsborgerskap. Det gjenstår å få verifisert 373 saker. Videre har UDI 13 saker som er verifisert, men hvor de av ulike årsaker ennå ikke har kunnet ferdigstille søknad om identitetsendring og statsborgerskap. UDI opplyser at de prioriterer sakene, slik de er instruert om av departementet, men at de er avhengig av prosedyrene rundt verifiseringene for å kunne ferdigstille søknadene om norsk statsborgerskap.
Det er fortsatt utfordrende å gjennomføre prosedyren som benyttes for verifisering av identiteten til deltakerne i identitetsavklaringsprogrammet for irakere. Dette skyldes omstendigheter som i all hovedsak ligger utenfor utlendingsforvaltningens kontroll. Pandemien var en av omstendighetene som gjorde at arbeidet ble vanskeligere, men ikke den eneste.
Jeg har stor forståelse for at den lange ventetiden er krevende for dem som deltar i identitetsavklaringsprogrammet og vil understreke at arbeidet er prioritert av utlendingsmyndighetene. Norske myndigheter løfter saken med kurdiske selvstyremyndigheter jevnlig og vil fortsette med det fremover på ulike nivåer.»