Svar
Jan Christian Vestre: Nærings- og fiskeridepartementet har etter en grundig vurdering etter gjeldende minerallov besluttet å opprettholde tildelingen av driftskonsesjon til Nordic Rutile AS. Jeg har imidlertid også lyttet til miljøbevegelsen, og jeg har strammet inn miljøkravene i driftskonsesjonen betydelig.
Jeg gjentar tilleggsvilkårene i sin helhet her:
1) Det skal være en samlet sett størst mulig ressursutnyttelse av forekomsten, basert på forståelse av at alle ressurser har verdi i sirkulærøkonomien. Andelen overskuddsmasser skal minimeres i alle prosesser, slik at behovet for deponering blir minst mulig, basert på beste tilgjengelige teknologi og beste tilgjengelige drifts- og deponeringsmetoder. Tiltakshaver skal utarbeide planer med mål for årlig reduksjon av overskuddsmasser og annen miljøpåvirkning. Utnyttelsesgraden av forekomsten, samt utviklingen av mengden overskuddsmasser til deponering, skal rapporteres årlig til DMF sammen med den årlige driftsrapporteringen. I rapporteringen skal det beskrives hvordan tiltakshaver jobber systematisk med å redusere overskuddsmasser, og konkrete resultater av dette arbeidet.
2) Senest én måned før drift under jord starter skal plan for underjordsdrift detaljeres og være godkjent av DMF. Tiltakshaver skal i denne forbindelse utrede hvordan dagbrudd og underjordsdrift kan drives på en slik måte at en størst mulig andel av overskuddsmassene kan tilbakefylles i utdrevne områder. Selskapet skal være i dialog med DMF om hvordan driften kan tilrettelegges for å minimere overskuddsmasser. Det forutsettes at alle deler av virksomheten drives i henhold til beste tilgjengelige teknologi og drifts- og deponeringsmetoder som minimerer behovet for deponering.
3) Tiltakshaver skal benytte utslippsfrie maskiner når denne teknologien er tilgjengelig, alternativt fossilfrie maskiner inntil nullutslippsløsninger er på plass. DMF kan dispensere fra vilkåret i de tilfeller hvor det er helt nødvendig å benytte fossile kjøretøy. Tiltakshaver skal ha mål og planer for årlig reduksjon av direkte og indirekte klimagassutslipp, og annen miljøpåvirkning som for eksempel kjemikaliebruk og annet avfall.
Jeg vil understreke at tiltakshaver ikke kan starte utvinning av mineraler før driftsplanen er godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning (DMF). Denne driftsplanen må være i tråd med driftskonsesjonen, inkludert de skjerpede miljøkravene. Jeg har personlig forsikret meg om at direktoratet følger opp dette aktivt.
Når DMF behandler driftsplanen, skal de blant annet vurdere om «alle deler av virksomheten drives i henhold til beste tilgjengelige teknologi og drifts- og deponeringsmetoder som minimerer behovet for deponering». Det er videre et vilkår at «andelen overskuddsmasser skal minimeres i alle prosesser, slik at behovet for deponering blir minst mulig». Dette betyr at DMF må gjøre en konkret og faglig vurdering av hvorvidt tiltakshaver har valgt beste tilgjengelige teknologi og beste tilgjengelige drifts- og deponeringsmetoder som minimerer behovet for deponering. Dersom det er tilfelle, vil tiltakshaver i utgangspunktet tilfredsstille vilkåret. Dersom DMF vurderer at virksomheten kan drives på en annen måte som bidrar til mindre deponering, vil tiltakshaver ikke tilfredsstille vilkåret med mindre driftsplanen endres. Med «alle deler av virksomheten» menes at det er virksomheten under ett som skal vurderes, ikke bare de driftstekniske løsningene, men også forretningsmodell mv. som hører naturlig til virksomhetsbegrepet og som har betydning for å kunne minimere behovet for deponering. Også her må DMF gjøre en konkret og faglig vurdering av hvorvidt tiltakshaver oppfyller vilkåret. Dersom det er tilfelle, vil tiltakshaver i utgangspunktet tilfredsstille dette vilkåret. Dersom DMF vurderer at virksomheten kan drives på en annen måte som bidrar til mindre behov for deponering, vil tiltakshaver ikke tilfredsstille vilkåret med mindre driftsplanen endres.
Det er ikke naturlig for meg å gå nærmere inn på eksempler på teknologier og drifts- og deponeringsmetoder, ettersom dette er faglige spørsmål som jeg har tillit til at DMF vurderer på en god måte.
Når det gjelder selve sjødeponiet hører det til utslippstillatelsen etter forurensningsloven som tidligere er gitt av Klima- og miljødepartementet og opprettholdt av Kongen i statsråd. Spørsmålet om driftskonsesjon etter mineralloven, som Nærings- og fiskeridepartementet nå har hatt til vurdering, gir ikke grunnlag til å revurdere selve utslippstillatelsen. Jeg vil likevel understreke at utslippstillatelsen, som ble endelig avgjort før denne regjeringen tiltrådte, definerer maksimal tillatt deponeringsmengde. Tiltakshaver må imidlertid også forholde seg til vilkårene i driftskonsesjonen og tilleggsvilkårene. Det betyr at driften både må være i tråd med utslippstillatelsen og driftskonsesjonen, herunder de skjerpede miljøkravene i driftskonsesjonen som skal bidra til at «behovet for deponering blir minst mulig».
I henhold til mineralloven kan for øvrig driftskonsesjonen revideres etter 10 år, blant annet basert på ny kunnskap, teknologisk utvikling og oppdaterte miljøbestemmelser.
Det er ingen hemmelighet at Engebø-prosjektet har vært omstridt. Det var derfor nødvendig med en omfattende og grundig saksforberedelse av klagesaken, som også har reist noen viktige spørsmål knyttet til framtidens mineralnæring i Norge. Jeg har hatt nær dialog med miljøbevegelsen, partene i arbeidslivet og bransjen selv. Vi er enige om at det grønne skiftet avhenger av tilgangen til mineraler, og at Norge bør vise vei og ha som ambisjon å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Nærings- og fiskeridepartementet jobber derfor med en ny mineralstrategi, som skal legges fram i løpet av året. Her ønsker vi å tilrettelegge for at mineralnæringen i Norge kan bidra til FNs bærekraftsmål gjennom utvinning av mineraler som er nødvendige for elektrifiseringen og det grønne skiftet, på en måte som er miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig. Vi vil vurdere om det er områder som egner seg for gruvedrift, og områder som ikke gjør det, blant annet av hensyn til naturinngrep, deponimuligheter og andre hensyn. Vi vil søke ny kunnskap om ulike deponeringsformer, herunder vurdere fremtiden til sjødeponi. Vi vil jobbe for at næringen kan bli mer sirkulær, gjennom at overskuddsmasser i størst mulig grad gjenbrukes fremfor å deponeres, basert på forståelsen av at alt har verdi i sirkulærøkonomien. Vi vil vurdere å stille økt krav til gjenbruk av overskuddsmasser, se på økt forskningsinnsats og om det vil være hensiktsmessig med insentiver eller avgifter som bidrar til mindre deponering. Og vi vil utrede hvordan en større del av verdiskapingen i mineralnæringen kan bli igjen lokalt og nasjonalt.