Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til statsministeren

Dokument nr. 15:2172 (2021-2022)
Innlevert: 26.05.2022
Sendt: 27.05.2022
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 03.06.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): 10 norske miljø- og solidaritetsorganisasjoner sendte nylig brev til statsministeren hvor de krever at Norge trekker seg ut av ECT-avtalen, og reforhandler øvrige avtaler med ISDS.
Vil regjeringen holde fast på standpunktet om å ikke ratifisere ECT-avtalen, samt trekke Norge ut som part i avtalen dersom reformen av avtalen ikke er tilstrekkelig?

Begrunnelse

For å nå klimamålene om å redusere utslipp må stater raskt fase ut fossil energi. Det kan innebære at planlagte prosjekter ikke kan gjennomføres, og/eller at tillatelser for olje og gassproduksjon trekkes tilbake eller ikke gis. I en rekke investeringsavtaler er investeringer beskyttet via investor-stat-tvisteløsningsmekanisme (ISDS). ISDS-saker er svært dyre, og kompensasjonene kan bli skyhøye, spesielt innen fossil energi. Det kan bli dyrt å velge miljø i en slik situasjon.
En sak som understreker dette, er tyske RWE og Unipers ISDS-saker mot Nederland etter landets Høyesterett i 2019 konkluderte at myndighetene må kutte kull innen 2030. RWE krever 1,4 milliarder euro, og det er ventet at Uniper vil kreve 1 milliard euro.
Energichartertraktaten (ECT) er den største bidragsyteren til en rekke av de skyhøye ISDS-kravene over miljøtiltak da avtalen inneholder ISDS. Avtalens fokus er energi, og den er ratifisert av 50 land. Norge har som kjent ikke ratifisert ECT-avtalen som er bra og viktig.
FNs klimapanel erkjente i sin nyeste delrapport at ISDS-systemet, og spesielt ECT, fører til at stater ikke innfører eller forsinker implementeringen av tiltak som skal sikre at målene i Parisavtalen nås. Nylig anerkjente også Danmark og New Zealand at ISDS-systemet har påvirket deres miljøambisjoner negativt.
Det arbeides nå med reform av ECT, for å få på plass en modernisert avtale i tråd med EUs mål for bærekraftig utvikling. Det etter over 100 EU-parlamentarikere i 2020 ba om reformen. I mars i år ba representanter fra de fleste partiene i EU-parlamentet Kommisjonen om å forberede seg på å gå ut av ECT dersom forhandlingene ikke gir et tilstrekkelig ambisiøst resultat.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Den europeiske energicharteravtalen (ECT) ble undertegnet i 1994 og trådte i kraft i 1998. Avtalen sier at alle signatarland som hovedregel skal anvende avtalen midlertidig inntil den trer i kraft for hvert enkelt av dem. ECT ga imidlertid også en signatarstat anledning til, på tidspunktet for undertegning av avtalen, å erklære at ECT ikke ville bli gitt midlertidig anvendelse. Norge benyttet sammen med enkelte andre signatarland denne muligheten og erklærte at ECT ikke ville bli anvendt midlertidig i Norge.
Begrunnelsen var, og er fortsatt, at ECT inneholder en bestemmelse om såkalt investor-stat tvisteløsning. Denne bestemmelsen innebærer at signatarstaten gir en investor en uforbeholden rett til å fremme en tvist under ECT mellom en investor og vedkommende stat for internasjonal tvisteløsning. En slik uforbeholden overføring av myndighet fra nasjonale domstoler til et internasjonalt tvisteløsningsorgan anses ikke å være i samsvar med Grunnlovens forutsetninger. ECT har således aldri gjeldt i Norge.