Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2513 (2021-2022)
Innlevert: 30.06.2022
Sendt: 30.06.2022
Besvart: 05.07.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hvordan ser finansministerens mye omtalte regnestykke ut for en gjennomsnittsfamilie, dersom de nye forutsetningene med prisvekst legges til grunn?

Begrunnelse

Finansministeren har presentert et mye omtalt regnestykke som viser at «gjennomsnittshusholdningen» vil sitte igjen med 14 700 kroner mer etter årets lønnsoppgjør.
Konsumprisindeksen fra SSB viser en vekst på 5,7 prosentpoeng fra mai 2021 til mai 2022. Statistisk Sentralbyrå publiserte 20. juni tall som viser at den gjennomsnittlige prisveksten på drivstoff fra mai 2021 til mai 2022 har vært på 43,41 prosent for blyfri 95 oktan bensin og 49,27 prosent for avgiftspliktig diesel. I dokument nr. 15:2428 fremkommer det at en gjennomsnittshusholdning i prisområde NO1 med et forbruk på 20 000 kWh vil få en samlet strømregning på rundt 33 230 kroner etter strømstøtte, mens snittprisen mellom 2010 og 2020 viser at strømregningen havner på i underkant av 20 000 kroner. Strømregningene til en «gjennomsnittsfamilie» har ifølge olje- og energiministerens brev til Stortinget dermed økt med om lag 13 000 kroner, sammenlignet med snittet fra 2010-2020. Fra 1. juli er det ventet en vekst i matprisene på om lag 10 prosent. Nortura varslet i 22. juni ytterligere prisvekst på varer som egg og kjøtt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I regnestykket la jeg til grunn en konsumprisvekst tilsvarende det TBU forutsatte i forbindelse med inntektsoppgjøret. Siden den gang har det vært store endringer, ikke minst når det gjelder konsumprisveksten, som har steget betydelig mer enn de fleste hadde regnet med, selv for kort tid siden. Slik bildet ser ut nå, vil konsumprisveksten bli høyere enn lønnsveksten i år.
Denne utviklingen styrker det som var hovedpoenget i regnestykket du viser til; vi må holde igjen i budsjettpolitikken slik at ikke den bidrar til ytterligere press i økonomien og dermed at Norges Bank må øke styringsrenta mer enn forutsatt. I pengepolitiske rapport som ble publisert 23. juni skriver Norges Bank at oljepengebruken har vært lavere enn anslått. Finanspolitikken har dermed ikke bidratt til å løfte rentebanen. Dette viser hvor viktig det var å ta ned pengebruken i revidert budsjett, og at vi holder igjen i kommende budsjetter. For de fleste, og særlig for de med høye boliglån, betyr økt boliglånsrente mye mer enn økte priser på strøm, drivstoff og andre varer.