Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2541 (2021-2022)
Innlevert: 30.06.2022
Sendt: 01.07.2022
Besvart: 05.07.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hvordan vil statsråden følge opp denne saken, og vil ministeren gjennomgå Arbeidstilsynets bruk av overtredelsesgebyr?

Begrunnelse

Aftenposten har avdekket livsfarlige forhold på byggeplassene til hyttegiganten FH Entreprenør. Sommeren 2019 ila Arbeidstilsynet selskapet en bot på en million kroner.
Lovbruddene fortsatte etter at selskapet hadde fått boten. De brøt ifølge Aftenposten loven i alle fall 15 ganger til, selv om selskapet lovet å skjerpe seg. Hele 15 ganger stoppet Arbeidstilsynet selskapets byggeplasser på grunn av “overhengende fare for liv og helse“.
Aftenposten har også avdekket at Arbeidstilsynet lot FH Entreprenør slippe et nytt overtredelsesgebyr på 800 000 kr, fordi de allerede hadde fått et gebyr på en million kroner for lovbrudd begått tidligere, i perioden 2014-2019.
Arbeidstilsynet konkluderte med at ytterligere gebyrer ikke ville ha preventiv effekt på hytteselskapet. Dette har fått jusprofessor Christoffer C. Eriksen til å reagere kraftig. Han sa til Aftenposten at:

«Hvis det foreligger gjentagelse, er det et argument for at man skal gi overtredelsesgebyr. Dette har Arbeidstilsynet snudd helt på hodet».

Arbeidsmiljøloven sier også at gjentatte lovbrudd er grunnlag for å gi gebyr. Jusprofessoren mener at Arbeidstilsynet har feiltolket loven.
Arbeidsministeren har også vært på banen og var overfor Aftenposten tydelig på at Arbeidstilsynet skal gi strengere og flere bøter, nettopp i slike saker med gjentagelse, hun sier at slike lovbrudd må få konsekvenser. Videre sier ministeren at det er viktig at Arbeidstilsynet utnytter det handlingsrommet de har blitt gitt og at de har fått signaler om å gjøre nettopp det. Aftenposten spør hva som vil skje hvis de ikke gjør det, Mjøs Persen svarer at:

«Så er det noe vi må følge opp».

Nylig konkluderte Arbeidstilsynets direktør at hun ikke vil granske egen praksis og stiller seg helt og fullt bak beslutningen om å slette gebyret de hadde varslet at selskapet skulle få på grunn av livsfarlige forhold på byggeplassene.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg vil først vise til at Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet, Skatteetaten og Tolletaten har etablert et omfattende og systematisk samarbeid for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Som varslet i Hurdalsplattformen gjennomfører regjeringen en storrengjøring i arbeidslivet for å sikre trygge arbeidsforhold og et arbeidsliv hvor faste, hele stillinger er hovedregelen. Regjeringen har blant annet lagt frem en lovproposisjon for Stortinget for å få ned omfanget av innleie, gi innleide arbeidstakere flere rettigheter og sikre seriøse bemanningsbedrifter. Regjeringen har også fremmet en lovproposisjon med forslag til endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke retten til heltid. Dette skal bidra til et tryggere, mer seriøst og ordnet arbeidsliv.
Vi tar videre sikte på å legge fram en ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet til høsten. Innspillene Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fått fra blant annet partene i arbeidslivet til denne planen viser bred tilslutning til det tverretatlige a-krimsamarbeidet og betydningen av at myndighetene har en felles tilnærming til utfordringene.
Jeg vil også vise til at Arbeidstilsynet har fått klare føringer om å være aktiv, synlig og til stede i virksomhetene og legge til grunn en streng reaksjonsbruk. Arbeidstilsynet er i 2022 styrket med 20 mill. kroner til økt kapasitet og tilsyn og kontroll med useriøsitet og sosial dumping. I tillegg har tilsynet fått 10,8 mill. kroner til etatens andel ved opprettelsen av et nytt a-krimsenter i Alta.
I Arbeidstilsynets tildelingsbrev for 2022 er det presisert at ved lovbrudd som etatene har forutsetninger for å avdekke og sanksjonere på en tilstrekkelig måte, skal det benyttes forvaltningssanksjoner. Det ble samtidig vist til at politiet og påtalemyndigheten skal prioritere å følge opp lovbrudd som er av alvorlig karakter, eller som ikke anses å kunne sanksjoneres tilstrekkelig gjennom forvaltningssporet. Påtalemyndighet/domstoler har andre og enda mer inngripende virkemidler til rådighet enn Arbeidstilsynet, slik som bl.a. idømmelse av fengselsstraff, bøter (uten tak) og inndragning.
Som det fremgår er jeg svært opptatt av å sikre etterlevelse av regelverket, og jeg ønsker å se på dette samlet. I den sammenheng vil det være naturlig også å se på Arbeidstilsynets sanksjonsapparat, herunder bestemmelsene om overtredelsesgebyr.