Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2805 (2021-2022)
Innlevert: 02.09.2022
Sendt: 05.09.2022
Besvart: 12.09.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Ifølge Statnett kan Norge gå fra kraftoverskudd til kraftunderskudd innen 2026.
Hvor mye kraftproduksjon skal bygges ut i Norge de neste årene, og hvilke grep vil regjeringen ta for at Norge skal ha et kraftoverskudd i 2026?

Begrunnelse

Ifølge Statnetts analyse for 2021-2026 blir dagens kraftoverskudd i Norge på rundt 15 TWh redusert til rundt 3 TWh i 2026. Forbruksveksten i samme analyse fra 2021 til 2026 estimeres å være på 19 TWh i Norge. Elektrifisering av petroleumsvirksomhet, ny industri og datasentre står for mesteparten av denne veksten. Det er usikkerhet knyttet til forbruksveksten i Norge, den kan både bli høyere og lavere innen 2026 enn det Statnett anslår. 25. august meldte Statnett at omfattende forbruksplaner fyller opp kapasiteten i strømnettet i nord. Planer om næringsutvikling og elektrifisering i Nord-Norge gjør at kapasiteten i strømnettet blir fylt opp i løpet av få år, og all kapasitet er nå reservert. Dermed er det ikke mulig for nye initiativer å få avtaler om tilknytning til strømnettet uten at det bygges ut mer nett. I sin siste langtidsanalyse har NVE lagt til grunn at kraftforbruket i Norge vil vokse med 36TWh fram mot 2040, fra 138TWh i dag til 174TWh. Det viser at Norge trenger mye mer kraft enn i dag, dersom vi skal sikre forsyningssikkerheten vår, og en oversikt fra VG viser at få nye kraftprosjekter i Norge er under arbeid.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen vil føre en politikk som sikrer rikelig tilgang på ren og rimelig kraft, som i årtier har vært et av Norges fremste konkurransefortrinn.
Regjeringen vil øke norsk vannkraftproduksjon, blant annet gjennom å legge til rette for bedret vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg. I tillegg er det igjen åpnet for konsesjonsbehandling av vindkraft på land og vi legger til rette for en storstilt satsning på vindkraft til havs. Solkraft vil også kunne bidra til økt kraftproduksjon i det norske systemet i tiden fremover, både bakkemonterte solkraftverk og solcelleanlegg på bygg.
Utviklingen i energi- og kraftbehovene de neste årene er usikker. Det er flere aktører som har utarbeidet anslag for kraftbehov og kraftbalanse i Norge for årene som kommer. Alle anslagene inneholder forutsetninger og usikkerhet, men til sammen gir de et bilde av utfallsrommet vi står overfor. Økt kraftbehov i årene framover er en fellesnevner for flere av analysene.
NVE anslår i sin siste langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2021 at Norge vil gå fra et kraftoverskudd på rundt 17 TWh i 2021 til 7 TWh i 2030. Mot 2040 anslår NVE at kraftoverskuddet vil øke til 12 TWh. Det er antatt at økningen i kraftproduksjon hovedsakelig vil komme fra vannkraft, men også sol og vind vil bidra.
NVE anslår at det vil komme 28 TWh ny kraftproduksjon i Norge de neste 20 årene. Av dette anslås det at 11 TWh vil komme fra vannkraft 4 TWh fra vindkraft på land, 7 TWh fra vindkraft til havs og 6 TWh fra solkraft.
Det er flere faktorer enn investering i ny kraftproduksjon som vil prege utviklingen i kraftbalansen. For eksempel er potensialet for energieffektivisering i Norge stort. NVE har anslått at det er et lønnsomt energieffektiviseringspotensial i dagens bygningsmasse på rundt 13 TWh, gitt en sluttbrukerpris på 100 øre/kWh.
Regjeringen har nedsatt en bredt sammensatt energikommisjon som skal utarbeide et grunnlag for de langsiktige veivalgene i norsk energipolitikk. En av hovedoppgavene til kommisjonen er å vurdere energibehovene og foreslå økt energiproduksjon med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. Energikommisjonen vil legge fram sin rapport mot slutten av 2022, og rapporten vil inngå som et viktig innspill i det videre arbeidet med framtidens kraftforsyning.