Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2861 (2021-2022)
Innlevert: 09.09.2022
Sendt: 09.09.2022
Besvart: 20.09.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Tror statsråden migrenepasienter bruker CGRP-hemmere for moroskyld?

Begrunnelse

Etter en regelendring som ble innført 1. april i år, må alle migrenekronikere som bruker CGRP-hemmere som medikament mot migrene, gjennomføre en behandlingspause på 12 uker, for å se om de fortsatt har migrene. For pasientene betyr det derfor at man må gjennom enorme smerter og psykisk belastning i tre måneder, for å bevise at man fortsatt har en kronisk migrenesykdom. Undertegnede har stilt spørsmål om saken tidligere, der statsråden svarer at beslutningene må komme av forutsigbare og faglige kriterier, og for at det skal sikre at «ressursbruken ved å ta i bruk et legemiddel står i rimelig forhold til nytten». Pasienter bruker ikke medisiner uten hensikt. Medikamentene brukes fordi det gir en effekt. I dette tilfellet gjør det at mennesker med kronisk migrene kan stå i arbeid, ha et sosialt liv og leve uten store smerter. I statsrådens svar virker det som hun legger til grunn at en rekke migrenepasienter bruker medikamenter uten å selv ha nytte av dem.
For pasientene er tre måneder med migrene et levende mareritt. Kraftig migrene gjør at mange pasienter ser seg nødt til å lukke seg inn i et mørkt rom, helt adskilt fra omverdenen. Dette er nå realiteten for rundt 10 000 mennesker med kronisk migrene. Pasientene skal testes med egen smerte og ubehag som innsats, i stedet for å få tildelt den medisinen de trenger.
For Fremskrittspartiet skal vi se pasientenes behov først. Når pasientene tvinges ut i smerte, sykdom og sykefravær for å bekrefte en påvist kronisk sykdom, så viser det hvor firkantet helsesystemet er lagt opp til å være. Dette er beslutninger som fint kan avgjøres mellom pasient og lege, der de som trenger behandling kan få det, uten at man skal brukes som forsøkskaniner overfor egen sykdom.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Som jeg har beskrevet i mitt svar av 27. april 2022 på spørsmål nr. 1849 fra representanten Hoksrud, er migrene en sykdom hvor sykdomsbyrden og behovet for behandling kan endres over tid. Behandlingspauser (midlertidig opphold i legemiddelbehandlingen) gjennomføres allerede i norsk klinisk praksis i dag, men praktiseres ulikt mellom behandlere. Norske nevrologer som Legemiddelverket har vært i dialog med, var samstemte om at det er fornuftig med tydeligere retningslinjer for forsøksvis seponering. Dersom særskilte og tungtveiende individuelle medisinske vurderinger tilsier det, er det rom for at behandlingspausen kan avsluttes tidligere. En slik vurdering må gjøres for den enkelte pasient av behandlende nevrolog.
De fleste pasienter som behandles med CGRP-hemmere i Europa gjennomgår en behandlingspause etter 6-12 måneder. Dette er anbefalt i både europeiske og nasjonale retningslinjer. Blant annet kom det i sommer oppdaterte retningslinjer for bruk av CGRP-hemmere fra European Headache Federation. Disse anbefaler en slik behandlingspause (for CGRP-hemmere), også for kronisk migrene. Videre samsvarer vilkårene i stor grad med gjeldende praksis i Danmark innen samme område. I Danmark er det også krav om en behandlingspause for å vurdere indikasjon for fortsatt behandling.
Formålet med behandlingspausen er primært å se om sykdommen og behovet for behandling har endret seg, ikke om effekten av legemidlene har endret seg. Det er ingen som er tjent med å stå på legemidler som man ikke trenger. Det kan gi unødvendige bivirkninger for pasientene, og unødvendig bruk av ressurser som i stedet kunne vært benyttet til andre formål.
Jeg mener de vilkårene som ble innført 1. april bidrar til riktig bruk av folketrygdens midler ved at det er de pasientene som trenger behandlingen mest, og som har best nytte av den, som får behandling med CGRP-hemmere dekket på blå resept. Behandlingspausen er innført for å unngå overbehandling og undersøke om pasienten fortsatt oppfyller kravene til refusjon. De nye vilkårene kan oppfattes som en innskrenking sammenlignet med vilkårene som gjaldt før 1. april, men er i stor grad presisering av forutsetningene som lå til grunn for metodevurderingene.
Behandlingspause er et prinsipp som er etablert i klinikken basert på klinisk erfaring med andre migrenelegemidler og internasjonale retningslinjer, også for CGRP-hemmere.
Jeg mener at slik vilkårene er formulert, ved at behandlende nevrolog kan sette i gang behandlingen igjen før det er gått 12 uker dersom det foreligger tungtveiende medisinske, individuelle hensyn, gir tilstrekkelig rom til å ivareta de pasientene som av ulike grunner ikke kan eller bør ha et så langt opphold i behandlingen.