Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan Olje- og energidepartementet ensidig gjøre nødvendige endringer i forskrifter for å tillate Statnett SF å bruke flaskehalsinntekter til å sette energileddet i nettleien til null, eller vil dette komme i strid med EUs elmarkedsdirektiv og bestemmelsene her som Stortinget ga samtykke til i forbindelse med tredje energimarkedspakke, eller andre EU-regler Norge har samtykket til?

Begrunnelse

Regjeringen og Statnett SF har lansert, i flere omganger, at de vil bruke økte flaskehalsinntekter til Statnett til å redusere nettleien til strømkundene. Regjeringen har varslet å bruke mellom 6 og 10 milliarder for å dekke opp for inntekter de regionale nettselskapene ville krevd inn pga. økte kostnader til nettap. Statnett har sagt at de vil sette ned forbrukstariffen til 0 fra 1. april 2022 ut 2023, et kutt som er tallfestet til 4 milliarder. Statnett har videre sagt at de også vil sette ned energileddet til 0 fra 1. september ut 2023, noe som sammen med forbrukstariff på 0 betyr kutt på 11 milliarder. Dette grepet vil altså bety kutt på 7 milliarder. Nylig har RME gitt beskjed om at dette ikke er i tråd med forskriften om kontroll av nettvirksomhet. Dispensasjon er gitt for 2 måneder, ut oktober, siden regionale nettselskaper allerede kan forventes å ha regnet med endringen hvor energileddet er på 0. Jeg lurer derfor på om Olje- og energidepartementer har muligheter til, hvis viljen er der, til å få endret forskriften slik at Statnett ikke krever inn penger som i siste instans betales av strømkundene, når de selv mener det er unødvendig.

Svar

Terje Aasland: Departementet har hjemmel i energiloven til å vedta endringer i den aktuelle bestemmelsen i forskrift om kontroll av nettvirksomhet som regulerer tariff i regional- og transmisjonsnettet. Bestemmelsen har vært gjeldende siden 2001, og ble ikke vedtatt til gjennomføring av EØS-regelverk. Jeg kan ikke se at en endring av bestemmelsen vil være i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser.