Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2891 (2021-2022)
Innlevert: 13.09.2022
Sendt: 14.09.2022
Besvart: 20.09.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hvilke grep vil statsråden ta for at barn og unge som er i fengsel ikke skades av det, og hvordan vil hun gjøre eventuelle overganger til voksenfengsel mer skånsomme og tilrettelagte?

Begrunnelse

VG skrev nylig om en mann som tok livet sitt i fengsel som 20-åring, etter å ha sonet fra han var 15 år: https://www.vg.no/spesial/2022/jonatan/. Han ble først innsatt i ungdomsfengsel, for så å bli overført til voksenfengsel ved 18 årsalder.
Den klare hovedregelen er at barn ikke skal dømmes til fengsel. I de spesielle tilfellene hvor det skjer, skal fengslet legge forholdene til rette for at skadene ved å sone i fengsel blir minst mulig. Barn og ungdom i fengsel er svært sårbare. Ungdomshjernen ikke er ferdig utviklet, og refleksjonsnivået er ikke er på nivå med voksne. Disse barna har derfor spesielt behov for et trygt og godt soningstilbud som gir dem mulighet til å leve og utvikle seg mest mulig normalt.
I ettertid er det kommet fram at denne mannen som ungdom ble utsatt for et «betydelig antall» nakenvisitasjoner, som han beskrev at han opplevde som overgrep. Overgangen fra ungdomsfengsel til voksenfengsel opplevdes også brutal. Der ungdomsfengslet forsøkte å skape normale hverdager, hadde voksenfengselet mer uniformert politi, færre turer ut og volds- og overgrepsdømte medfanger som innledet forhold til mannen. I løpet av soningen fikk mannen det dårligere og utviklet store psykiske problemer.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det følger av norsk rett, så vel som av internasjonale konvensjoner som Norge er tilsluttet, at fengsling av barn skal være siste utvei, og bare skal benyttes i et kortest mulig tidsrom. Likevel er det noen barn som begår så alvorlig kriminalitet at de idømmes ubetingede fengselsstraffer. For å sikre disse barna god oppfølging og unngå at de må sitte i fengsel sammen med voksne, er det opprettet to landsdekkende ungdomsenheter med til sammen åtte plasser.
Ved ungdomsenhetene er det særlig tilrettelagt for mindreårige innsatte, og det er etablert et fast tverretatlig team bestående av psykologer, lege, barnevernspedagog og skolefaglig koordinator, i tillegg til representanter fra kriminalomsorgen. Teamets hovedoppgave er å ivareta de innsattes behov under straffegjennomføringen, og forberede tiden etter løslatelse for å sikre at andre relevante instanser følger opp ungdommen videre. Teamet vil også i en periode følge opp unge innsatte som overføres til ordinære fengsler.
Regjeringen ønsker å bedre overgangen til ordinære fengsel etter fylte 18 år. I 2022 fikk kriminalomsorgen en bevilgningsøkning på 50 mill. kroner. Deler av økningen skal benyttes til etablering av to ungdomsteam som skal følge opp unge innsatte mellom 18 og 24 år. Det ble også opprettet et team i 2021 og erfaringen med teamet har vært gode. I 2022 vil det også bli opprettet nye stillinger som ungdomsansvarlige ved de største friomsorgskontorene.