Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:3060 (2021-2022)
Innlevert: 30.09.2022
Sendt: 03.10.2022
Besvart: 11.10.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hvordan jobber regjeringen for å oppfylle Stortingets vedtatte målsetting om å prioritere hjelp til forfulgte kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger i lys av den pågående situasjonen der tusenvis av ahmadiyya er registrert som flyktninger i Malaysia?

Begrunnelse

Ahmadiyya har i lang tid blitt forfulgt i Pakistan, der egne lover er laget for å marginalisere og utstøte dem som gruppe, og begrense deres trosfrihet. I januar 2022 registrerte UNHCR nær 4 800 ahmadiyyaflyktninger fra Pakistan i Malaysia, de fleste av dem familier og mange med små barn. Om lag 2900 av disse har allerede fått statusen sin ferdigbehandlet og har blitt registrerte som flyktninger som venter på overføring.
Den 3. desember 2020 vedtok Stortinget følgende:

“Stortinget ber regjeringen sørge for at også forfulgte kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger skal prioriteres som gruppe og individ ved uttak av overføringsflyktninger”.

Vi er altså i en situasjon der vi har anledning til å sørge for at vi som nasjon følger Stortingets vedtak ved å sikre hjelp til noen av de familiene som nå er strandet i Malaysia.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Anmodningsvedtaket fra Stortinget av 3. desember 2020 kom som resultat av budsjettforhandlingene mellom daværende regjering og Fremskrittspartiet. Prioriteringen fra budsjettforliket ble tatt inn i kvotebrevet til Utlendingsdirektoratet for 2021. Jeg ønsker ikke at man fra norsk side skal gå inn for en slik prioritering. Prioriteringen reiser både prinsipielle og praktiske spørsmål som jeg i korte trekk skal redegjøre for nedenfor.
Norge samarbeider tett med UNHCR om alt arbeid som gjelder gjenbosetting av flyktninger, jf. utlendingsloven § 35, utlendingsforskriften § 7-6 og Rundskriv G-15/2020: Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger jf. utlendingsloven § 35. I mange vertsland for store flyktninggrupper er religiøs tilknytning generelt et svært sensitivt spørsmål. Dersom det ble kjent at UNHCR skulle prioritere spesifikke religiøse grupper, ville det kunne føre til store utfordringer for organisasjonens muligheter til å jobbe i aktuelle land.
Fastsettelsen av kvotesammensetningen er delegert til Justis- og beredskapsarbeidet, i samarbeid med Utenriksdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, jf. utlendingsforskriften § 7-6 og rundskriv G-15/2020. Utover de nevnte departementene er UDI, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og UNHCR sentrale, og i tillegg involveres også norske humanitære organisasjoner. UNHCR fremmer langt de fleste søknadene om overføringsflyktninger til Norge. Det er to grunnleggende vilkår som må være oppfylt; personen må være anerkjent som flyktning av UNHCR og må ha et gjenbosettingsbehov. For å kunne anerkjennes som flyktning må vedkommende ha forlatt hjemlandet. UNHCR må også ha tilgang til personene for registrering og saksbehandling. For de nevnte religiøse minoritetene har mange oppholdt seg eller oppholder seg i hjemlandet, eller i områder der UNHCR ikke har hatt tilgang pga. sikkerhetssituasjonen.
Det gjøres også oppmerksom på at Utlendingsdirektoratet (UDI) ikke har anledning til å lagre opplysninger om flyktningers religiøse tilknytning fordi man ikke har lisens fra Datatilsynet til dette.
Som følge av de nevnte forholdene, gikk ikke regjeringen videre med prioriteringen i 2022, og ønsker heller ikke en slik særskilt prioritering for 2023. UNHCR kan fremme søknader for personer med beskyttelsesbehov som følge av religiøs tilknytning selv om dette ikke er en spesifisert gruppe, det være seg innen hovedgruppene der Norge sender uttakskommisjoner eller innenfor delkvoten med åpne plasser om flyktningene er i andre vertsland. Det er UNHCR som har best kunnskap om flyktningsituasjonene på globalt nivå. Sett opp mot behovet er det stor mangel på kvoteplasser. UNHCR må derfor foreta vanskelige prioriteringer mellom grupper og land, og landene som bidrar med gjenbosetting av flyktninger forholder seg til dette.