Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:31 (2022-2023)
Innlevert: 06.10.2022
Sendt: 06.10.2022
Besvart: 12.10.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): De fleste planlagte oppgraderinger og utvidelser av vannkraftverk har blitt satt på vent etter regjeringens varslede innføring av høyprisbidrag i statsbudsjettet for 2023.
Hva er a) tapet av effektuttak b) tapet av kraftproduksjon i TWh og c) effekten på kraftsystemet, dersom oppgraderingsplanene som er satt på vent ikke blir gjennomført?

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag.
Regjeringen mener derfor at det er rimelig at en større andel av avkastningen på vannkraften tilfaller felleskapet. Vi har derfor foreslått både varige tiltak som bidrar til nødvendige inntekter og omfordeling i årene som kommer, og skattetiltak tilpasset dagens situasjon med ekstraordinært høye strømpriser som betyr store ekstrainntekter for kraftprodusenter i deler av Sør-Norge.
Isolert sett vil høyprisbidraget svekke lønnsomheten av nye investeringsprosjekter, så lenge vi har kraftpriser på over 70 øre/kWh. Disse investeringene er langsiktige, mens høyprisbidraget er situasjonsbestemt. Vi mener det vil være god lønnsomhet i mange prosjekter. Høyprisbidraget er tilpasset den spesielle situasjonen vi er i, og er ikke et varig element i skattesystemet. Investeringene i ny kraftproduksjon skjer på grunnlag av forventninger om den langsiktige utviklingen i kraftprisen, og anleggene som bygges ut vil være i drift i mange tiår. Det er derfor sannsynlig at mange av investeringsprosjektene som har vært under planlegging de senere årene, har vært vurdert som lønnsomme til lavere priser enn 70 øre/kWh. Nye investeringsprosjekter må ta høyde for at det ekstraordinære nivået på kraftprisene ikke vil vedvare på lang sikt.
Investeringer i økt effekt øker ikke nødvendigvis produksjonskapasiteten over tid, men gir mulighet til å styre produksjonen til timer med høye priser. Slike prosjekter baserer fortjenesten sin på prisdifferansen og kan derfor med høyprisbidraget gå fra å være lønnsomme til å ikke være det. Det er likevel ikke gitt hvor stor vekt aktørene vil og bør legge på et kortsiktig, situasjonsbestemt tiltak når de tar langsiktige investeringsbeslutninger. På denne bakgrunn er det ikke mulig å tallfeste hvordan høyprisbidraget påvirker produsentenes oppgraderingsplaner.
Regjeringen ønsker mer lønnsom kraftproduksjon. Alt i alt mener vi at vi med de nye skatteforslagene har funnet en balanse mellom å hente inn en større andel av den avkastningen kraftprodusentene oppnår gjennom bruk av våre felles ressurser, og at det fortsatt skal være attraktivt å investere i kraftproduksjon i Norge.