Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:285 (2022-2023)
Innlevert: 01.11.2022
Sendt: 02.11.2022
Besvart: 11.11.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Har Regjeringen foretatt en helhetsvurdering av hvordan de foreslåtte skatteendringene innen oppdrett vil ramme de enkelte lokalsamfunnene?

Begrunnelse

Den 19. oktober svarte ministeren på spørsmål fra representanten Bjørlo om han var sikker på at vertskommunene kommer til å sitte igjen med mer i kassa etter de foreslåtte skatteendringene. Både spørsmålet og svaret handlet altså isolert sett om inntektene til kommunen. Riktignok er det mer enn kommunebudsjettet som avgjør om det er godt å bo i en kommune.
Vi ser en befolkningsnedgang i store deler av landet, og én av årsakene det pekes på er tilgangen på spennende og attraktive arbeidsplasser. Oppdrettsnæringen har i mange kommuner klart å imøtekomme dette med arbeidsplasser som er innovative, varierte og ikke minst trygge. Nå varsles det permitteringer og stans i nye prosjekter, og næringen sliter nå med å kunne beholde ansatte. Mange selskaper går tungt inn i sine lokalsamfunn med midler til kultur og frivillighet, både for å sikre en god oppvekst for de unge i kommunen, og for å sørge for at deres ansatte også har et tilbud å benytte seg av utenfor arbeidstiden. Når regjeringen gjør store endringer i forutsetningene for en distriktsnæring vil det derfor også ha store konsekvenser for hele lokalsamfunnet, ikke bare for kommunekassa.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Havbruksnæringen gir opphav til ekstraordinær avkastning, såkalt grunnrente. Grunnrenten fra havbruk oppstår ved bruk av våre felles fjorder og havområder. Lønnsomheten i havbruksnæringen har vært svært god i flere år. Avkastning på kapitalen og driftsmarginer har de siste ti årene vært langt høyere enn i industrien. Statistisk sentralbyrå har påvist betydelig grunnrente i næringen over flere år. Staten har tildelt de aller fleste havbrukstillatelsene billig eller gratis. Over halvparten av næringen domineres av noen få eiermiljøer. Over en tredel er dessuten i utenlandsk eierskap. Tillatelsene til å utnytte fellesskapets ressurser har gitt opphav til noen av de største private formuene i Norge.
I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved å bruke fellesskapets naturressurser. Et forslag om grunnrenteskatt på havbruk er nå sendt på høring med frist 4. januar 2023. En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon, skal sikres en stor del av inntektene. På denne måten får også kommunene mer igjen for å legge til rette for oppdrett. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med lovforslag etter høringen slik at reglene kan gjelde fra og med 2023.
Fordelen med en godt utformet grunnrenteskatt er at den ikke påvirker selskapenes insentiver til å investere. Gjennom grunnrenteskatten dekker staten samme del av kostnadene som den mottar av inntektene, tilsvarende skattesatsen. Det gjelder uavhengig av om en investering blir lønnsom eller ulønnsom. Når grunnrenteskatten utformes nøytralt, vil aktivitet som var lønnsom før grunnrenteskatt, også være lønnsom etter grunnrenteskatt. Med grunnrenteskatter kan andre og mer vridende skatter reduseres. Det bidrar til å styrke vekstevnen til norsk økonomi.
Forslaget om grunnrenteskatt på havbruk skal styrke kystsamfunnene ved at kystkommunene og -fylkene får mer igjen for å legge til rette for havbruksvirksomhet. Forslaget skal ikke rokke ved oppdrettsnæringens bidrag til innovative, varierte og trygge arbeidsplasser. Helhetsvurderingen av forslaget er derfor at det både vil styrke norsk økonomi og lokalsamfunnene.
Dessuten sørger regjeringen for at grunnrenteskatten avgrenses til de største selskapene gjennom et stort bunnfradrag. Små og mellomstore havbruksbedrifter, tilsvarende om lag ⅔ av havbruksselskapene, anslås på usikkert grunnlag å bli skjermet fra å betale grunnrenteskatt, men dette vil avhenge av utviklingen i produksjon, priser og kostnader. Bare grunnrenteinntekter over 54-67,5 mill. kroner gir grunnlag for å betale grunnrenteskatt.
Det ventes fortsatt god lønnsomhet i havbruk. Havbruksnæringen vil også fremover ha insentiver til nye investeringer i Norge. Det bør derfor ikke være grunn til å bekymre seg for tap av oppdrag og arbeidsplasser som følge av grunnrenteskatten på havbruk.