Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:426 (2022-2023)
Innlevert: 17.11.2022
Sendt: 17.11.2022
Besvart: 23.11.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): I Sverige og Finland har etterlatte foreldrepermisjonsordninger som gir rett til full lønn for en periode etter tapet. Nylig innførte Danmark en lov som sikrer tid til foreldre som mister barn.
Vil regjeringen i likhet med Sverige, Finland og Danmark innføre en lov som sikrer rett til sorgpermisjon for foreldre som mister barn under myndighetsalder?

Begrunnelse

I Danmark har man nå vedtatt en ny lov som sikrer tid til foreldre som mister barn. Bakgrunnen for forslaget var et borgerforslag fremmet av Pernille Møller Jensen i desember 2019. Bakgrunnen var at hun hadde mistet sin tenåringssønn til leukemi. Forslaget handlet om retten til fri i 6 måneder for foreldre som mister et barn under myndighetsalder. Uten krav om gjentatte besøk hos fastlegen for å forlenge sykemeldingen.
En rett sorgpermisjon for foreldre som mister barn under myndighetsalder vil bety mye for dem som opplever noe så grusomt som å miste et barn.
Bare på en måned samlet forslaget 28.000 underskrifter, og nådde de nødvendige 50.000 kort tid etter. I juni 2020 ble forslaget behandlet og vedtatt i Folketinget. Et vektig argument som særlig har vært med på å skape bred oppslutning om forslaget, var at det er en relativt liten kostnad knyttet til denne rettigheten, særlig med tanke på hvor enorm betydning det kan ha for foreldre som har mistet det kjæreste de har.
Også i Sverige og i Finland har etterlatte foreldrepermisjonsordninger som gir rett til full lønn for en periode etter tapet.
I 2016 døde 102 barn mellom 1–17 år, mens i 2018 var tallet 84 ifølge en artikkel fra Norsk Helseinformatikk. Antall barn som var under ett år når de døde i 2020, var ifølge Statistisk sentralbyrå var 104 barn.
Sorgstøttealliansen er en allianse av 15 organisasjoner og nettverk som representerer med alle grupper etterlatte etter dødsfall i Norge. Denne alliansen tok kontakt med daværende helseminister Bent Høie, for å be høyreregjeringen om å vurdere dagens ordninger.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Et dødsfall er alltid en belastning for de nærstående, enten det skjer uventet eller kommer etter lang tids sykdom og enten den som dør er ung eller gammel. Mennesker rammes ulikt av sorg, og også andre hendelser enn dødsfall, slik som samlivsbrudd, tap av hjem etter brann o.l. kan utløse sterke sorgreaksjoner. Personer reagerer forskjellig og trenger ikke samme hjelp og oppfølging etter slike hendelser. Noen får reaksjoner som gjør dem arbeidsuføre i svært lang tid, som smerter, angst, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsvansker og lignende. Andre opplever at det er godt å komme helt eller delvis tilbake i jobb for å få tankene over på noe annet. Noen opplever god støtte fra arbeidsgiver og kolleger, mens andre opplever arbeidssituasjonen som en ekstra belastning.
Jeg mener det er viktig at det tas hensyn til denne mangesidigheten i den sørgendes forhold til arbeidslivet, og at arbeidssituasjonen derfor kan tilpasses individuelt.
I spørsmålet vises til ordninger i Danmark, Sverige og Finland. Disse kan fremstå som rausere enn de ordningene som finnes i Norge. Det er imidlertid vanskelig å sammenligne direkte, da ordningene er ulikt innrettet med hensyn til vilkår og dekningsgrad og ikke minst hvilke andre ordninger landene har. En egen ordning med full kompensasjon for tapt lønn er f.eks. viktigere i land som ikke gir full kompensasjon ved sykmelding.
Personer som har omsorg for barn som trenger særskilt tilsyn og pleie som følge av sykdom, skade eller lyte, har rett til pleiepenger. Ordningen gir også rett til fortsatt ytelse i seks uker etter at barnet dør. Dersom man har mottatt fulle pleiepenger sammenhengende i minst tre år, får man fortsatt ytelse i tre måneder. Dette fordi det antas at personer som har vært så lenge ute av arbeidslivet trenger mer tid til å omstille seg enn personer som har en tettere tilknytning til arbeidslivet når barnet dør. Dersom et barn dør mens foreldrene mottar foreldrepenger, beholdes også ytelsen i seks uker. Denne ordningen hører under Barne- og familiedepartementets ansvarsområde.
For de som mister et barn vil tilværelsen kanskje aldri oppleves som «normal» igjen. Dersom konsekvensene av dødsfallet er slik at de ikke kan jobbe, vil de kunne få sykmelding med en diagnose som stemmer med den situasjonen de er i, og med gradert sykmelding, dersom dette oppleves som det beste for den enkelte. Sykepengeordningen, med de krav til kontakt med lege, arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten som følger med den, sikrer at den det gjelder får tilpasset oppfølging, og at endringer i situasjonen – også til det verre – fanges opp. Med sykmelding følger også rettigheter knyttet til oppfølging og tilrettelegging. Etter min vurdering er dette en god og hensiktsmessig ordning for foreldre som har mistet et barn.
En standardisert ordning for langvarig lønnet permisjon for etterlatte vil være vanskelig å tilpasse til alle ulike behov. En slik ordning kan i verste fall føre til at foreldre som trenger helsehjelp ikke får dette i tide fordi de tolker helseproblemer som sorgreaksjoner, eller at foreldre som ønsker å komme raskt tilbake i jobb, kan føle at de ikke «sørger nok» over tapet.
Regjeringen har ikke planer om å innføre særskilte inntektserstatningsordninger for etterlatte som ikke er i stand til å arbeide som følge av sorgreaksjoner.