Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:480 (2022-2023)
Innlevert: 22.11.2022
Sendt: 22.11.2022
Besvart: 30.11.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hvor mye ny kraftproduksjon mener regjeringen må på plass for å innfri Norges nye klimaforpliktelser, og hvordan vil regjeringen sikre at denne kraften blir realisert?

Begrunnelse

Regjeringen har forpliktet seg overfor FN til å kutte utslippene med 55 % innen 2030. Dette er svært ambisiøse mål, som vil kreve en stor økning i kraftproduksjonen. Miljødirektoratet har anslått i sin klimatiltaksanalyse «grønn omstilling» at en trenger rundt 34 twh for å omstille eksisterende industri og nytt kraftbehov for pågående prosjekter. Økt kraftbehov for etablering av batterifabrikker, datalagring eller hydrogenproduksjon er ikke med i anslagene.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har høye ambisjoner i klimapolitikken og arbeider med å forsterke og videreutvikle omstillingen av hele økonomien for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Som et svar på oppfordringen fra klimatoppmøtet i Glasgow i fjor meldte Norge i forkant av klimatoppmøtet i Egypt, COP 27, inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Det nye målet er å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990.

På samme måte som for det foregående målet under Parisavtalen, planlegger regjeringen for at det forsterkede klimamålet skal nås i samarbeid med EU. EU er i sluttspurten på å vedta regelverkene som skal sørge for at EUs nettoutslipp reduseres med minst 55 prosent innen 2030, den såkalte «Klar for 55-pakken». Etter at dette regelverket er vedtatt, vil Norge ha en formell dialog med EU om, og eventuelt på hvilke vilkår, de ulike delene av regelverket skal gjøres gjeldende for Norge.

Regjeringen har nylig lagt frem sin første klimastatus og -plan som viser hvordan regjeringen planlegger å nå målene i klimapolitikken. Denne planen skal oppdateres årlig. I neste års plan vil vi gjøre opp en status for måloppnåelse i klimapolitikken, herunder for det forsterkede klimamålet for 2030. Der vil vi vurdere behovet for å justere kursen i klimapolitikken og planen vil bli oppdatert ved behov. «Grønn omstilling»-rapporten er i hovedsak en teknisk analyse av hvordan kvotepliktige utslipp kan reduseres. Analysen er relevant for arbeidet med regjeringens omstillingsmål for hele økonomien i 2030, om å kutte norske utslipp med 55 pst. sammenlignet med 1990, som et delmål på veien mot netto null utslipp og lavutslippssamfunnet.

Det er vanskelig å anslå hvor mye kraftproduksjon som kreves i fremtiden. Dette henger blant annet sammen med at det finnes ulike teknologier som kan gi utslippskutt. Samtidig vil smartere bruk av energi bidra til å dempe behovet for ny kraftproduksjon. I langsiktig kraftmarkedsanalyse fra 2021 anslo NVE at kraftforbruket i Norge ville øke fra 138 TWh i fjor til 159 TWh i 2030. Dette er noe under det dagens nivå på norsk kraftproduksjon i år med normale værforhold.

Tilgang på mer fornybar kraft er slik regjeringen ser det en sentral forutsetning for mange av tiltakene som må gjennomføres for at Norge skal nå vårt nye, mer ambisiøse klimamål. I dag har Norge et kraftoverskudd i år med normale værforhold. For å møte økt etterspørsel blant annet som følge av økt elektrifisering av samfunnet, mener regjeringen det er behov for et taktskifte, både når det gjelder økt produksjon av fornybar kraft og økt nettkapasitet.

Regjeringen har derfor presentert ambisiøse planer for utbygging av havvind. Vi vil også legge til rette for økt kraftproduksjon gjennom opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk og har etter mange år med stillstand gjenopptatt konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land der kommunene samtykker til dette. I tillegg har regjeringen presentert en rekke tiltak som skal bidra til at vi bruker kraften vi har mer effektivt, og som stimulerer til økt lokal produksjon av kraft.

Regjeringen har nedsatt en bredt sammensatt energikommisjon som skal utarbeide et grunnlag for de langsiktige energipolitiske veivalgene for Norge. Kommisjonen er blant annet bedt om å vurdere Norges energibehov de neste ti-årene, og hvordan vi best kan møte dette med utgangspunkt i norske fornybare ressurser. Regjeringen vil vurdere videre oppfølging når energikommisjonen har lagt fram sitt arbeid.