Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:538 (2022-2023)
Innlevert: 28.11.2022
Sendt: 28.11.2022
Besvart: 05.12.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hva har Nordlandssykehuset gjort for å rekruttere rett kompetanse til sykehuset i Vesterålen og vil helseministeren nå bidra til å sette inn ressurser og målrettede tiltak som umiddelbart viser en løsning på situasjonen?

Begrunnelse

I Bladet Vesterålen fikk vi nylig servert nyheten om at Vesterålen og Lofot-regionen står uten en fullverdig fødeavdeling i minst et halvt år fremover. Det er en dramatisk svekking av føde- og barsel tilbudet og kvinnehelsen i regionen.
To regioner, Lofoten og Vesterålen, regioner hvor mange allerede har lange reiseavstander til sitt nærmeste lokalsykehus og fødeavdeling. Nordlandssykehuset Lofoten er den eneste fødestua i Norge som har akuttfunksjon. Vi som bor i øyriket, vet hvor vi bor, og hvor vanskelig det kan være å komme seg til og fra regionen vår når været står på som verst.
Planlagte og normale fødsler foregår på Gravdal. Risikogravide selekteres og anbefales å føde på fødeavdelingen på Stokmarknes eller på kvinneklinikken i Bodø. For kvinner i denne gruppa forsvinner nå en viktig trygghet.
Et innbyggertall og befolkningsgrunnlag på +/- 70 000 innbyggere skal nå stå uten lokalsykehus som gir et fullverdig føde- og barseltilbud i minimum et halvt år? Det er uholdbart.
Det forklares fra ledelsen av Nordlandssykehuset at årsaken til ned-graderingen av fødetilbudet skyldes at det mangler fagfolk på laboratoriet på sykehuset. De sier de ikke får fatt i fagfolk for å holde laboratoriet tilfredsstillende bemannet. Dermed kan vi risikere at manglende laboratorie-virksomhet kan gå ut over flere, helt nødvendige funksjoner på sykehuset. Dette kan i neste omgang ramme alvorlig syke, som ikke kan få adekvat behandling på lokalsykehuset.
Nå forventer innbyggerne raske og effektive tiltak som sørger for at kvinner over hele landet har et likeverdig, forutsigbart, trygt og tilgjengelig fødetilbud uavhengig av hvor i landet de bor.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet innspill fra Helse Nord RHF. I innspillet framgår det at Nordlandssykehuset HF over år har erfart utfordringer i rekrutteringen av bioingeniører, og de har derfor jobbet strategisk med å innføre automatisering av den aktiviteten som har vært mulig i laboratoriene. Gjennom koronapandemien ble det en kraftig økning i etterspørselen av bioingeniører nasjonalt. Dette medførte at flere av Nordlandssykehusets bioingeniører sluttet for å flytte nærmere familie og venner. Det har over tid vært jobbet systematisk med tiltak for å stabilisere og beholde eksisterende personell, samt for å rekruttere nytt, spesielt ved Nordlandssykehuset Vesterålen som har hatt den mest utfordrende situasjonen.
Helse Nord RHF og Nordlandssykehuset opplyser at de i flere omganger har vært nær å måtte ta ned tjenestetilbud ved laboratoriet ved sykehuset i Vesterålen. Ved hjelp av ambulering fra sykehusene i Lofoten og Bodø, har det vært mulig å opprettholde en forsvarlig 3-delt turnus for bioingeniørene i Vesterålen fram til 22. november i år. Da var det ikke lenger mulig. Nordlandssykehuset måtte da ta ned laboratoriedriften mellom klokken 2200-0730, og blodbanktjenester hele døgnet. Medisinske og kirurgiske akuttfunksjoner er likevel opprettholdt, men risikofødende har på grunn av manglende blodbanktjenester måtte selekteres til å føde enten ved Nordlandssykehuset i Bodø eller ved. På grunn av reduksjon i laboratorie-tjenester vil enkelte andre pasienter også måtte overflyttes til Nordlandssykehuset i Bodø eller til Universitetssykehuset Nord-Norge i Harstad for ytterlige diagnostikk og behandling.
Helse Nord RHF og Nordlandssykehuset opplyser at de har satt i verk en rekke tiltak for å stabilisere og rekruttere personell, blant annet:

• Ambulering og vikarer:
o Ambulering av personell fra Lofoten og Bodø for å stabilisere driften
o Det er tatt kontakt med alle laboratorier i Helse Nord, men ingen har personell som kan ambulere regelmessig
o Det er kontaktet innleiebyrå, men disse har få bioingeniører som er opplært til å gå 3-delt vakt.
• Oppgavedeling og avlastning
o Det er tilsatt sykepleier istedenfor bioingeniør for tapping av blodgivere og produksjon av blodprodukter
o Blodprøvetaking og andre oppgaver gjøres av annet personell
o Det er kjøpt inn pasientnært laboratorieutstyr for analyser av de vanligste blodprøvene.
• Utdanning
o Det er opprettet stipendavtaler for bioingeniørstudenter
o Antall praksisplasser for studenter tilhørende bioingeniørutdanningen i Tromsø er økt, i tillegg har sykehuset avtale med bioingeniørutdanningen ved NTNU om praksisplasser
o De tar imot og tilrettelegger for andre utdanninger/utdanningsinstitusjoner (for eksempel Bergen og Østfold) som har studenter som ønsker seg til Bodø, Lofoten eller Vesterålen
o De legger til rette for og betaler utdanning ved Oslo Met for personer som mangler norsk autorisasjon som bioingeniør, men som har fått godkjent deler av utdanningen via NOKUT.
• Rekruttering:
o De tilbyr engangsutbetaling på 150 000 kroner for å stabilisere og rekruttere bioingeniører ved laboratoriet i Vesterålen
o Alle ledige bioingeniører med registret CV hos NAV er kontaktet
o Det er annonsert etter bioingeniører i hele Norden, i flere omganger.

Jeg oppfatter at Helse Nord og Nordlandssykehuset har satt i verk en rekke tiltak for å beholde og rekruttere personell slik representanten Fagerås etterspør. Representanten Fagerås spør videre hvilke tiltak som settes i verk som gir en umiddelbar løsning på situasjonen. Jeg viser til Dokument nr. 15:535 (2022-2023) og mitt svar på dette når det gjelder hva som gjøres på kort sikt, blant annet for å opprettholde en normal funksjon ved fødeavdelingen.