Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:691 (2022-2023)
Innlevert: 06.12.2022
Sendt: 12.12.2022
Besvart: 19.12.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Er en eventuell støtte fra Eksportfinansiering Norge til gassfeltet Sakarya i Tyrkia, som vil slippe ut 3 ganger Norges årlige CO2-utslipp, forenelig med Parisavtalen?

Begrunnelse

Gassfeltprosjektet Sakarya i Tyrkia eier av Turkish Petroleum og prosjektet anses å være de største gassreservene som er oppdaget på tyrkisk sokkel. Prosjektet er nå under utvikling, og har planlagt oppstart i 2024 med en forventet levetid til 2057. Fase 1 av prosjektet søker nå finansiering fra Eksportfinansiering Norge.
Prosjektet er av Eksportfinansiering Norge vurdert å være et "Kategori A" prosjekt, altså at det potensielt har signifikant negative sosiale eller miljømessige konsekvenser (potentially high negative social or environmental impact), og er nå til vurdering i Eksfin Norge.
Mer info: Eksfin Norge: https://www.eksfin.no/en/cases/oecd-projects/sakarya-gas-field-development-project-turkey/

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Gjennom Parisavtalen forplikter landene seg til å forsterke innsatsen mot klimaendringene ved å redusere utslipp av klimagasser. Både Norge og Tyrkia har sluttet seg til Paris-avtalen. Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050, og Regjeringen har besluttet å heve utslippsambisjonene nasjonalt til 55 prosent kutt frem mot 2030. Tyrkia har forpliktet seg til å ha netto-null utslipp innen 2053. Begge landene støtter ambisjonen om å begrense temperaturøkningen til godt under («well below») 2 grader globalt, og med sikte mot 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. Forpliktelsene i Paris-avtalen er hovedsakelig basert på nasjonale utslipp.
I statsbudsjettet for 2023 innfører regjeringen et hovedprinsipp for virkemiddelapparatet om at alle prosjekter som mottar støtte «skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050». Regjeringen har også satt i gang et samlet arbeid i virkemiddelapparatet for å klassifisere og rapportere på grønne prosjekter.
Fossile energikilder vil måtte spille en viktig rolle i en overgangsfase. Gassprosjekter er et eksempel på prosjekter med betydelig utslipp, men som likevel har lavere utslipp enn noen av alternativene. Naturgass er også en sentral innsatsfaktor for produksjon av blått hydrogen. Dagens energikrise i Europa har også plassert gass inn i en kontekst av geopolitikk og forsyningssikkerhet. Selv om vi skulle ønske det gikk fortere, ser det derfor ut som gass har en nødvendig plass også i årene fremover.
Eksfin fremmer norsk eksport ved å gi lån og garantier til kjøpere av norske eksportvarer og -tjenester. I dette prosjektet vurderer Eksfin å finansiere en rekke norske leveranser til det tyrkiske gassfeltet Sakarya, som blant annet inkluderer seismiske tjenester, styringskabler, havbunnsstrukturer, mudringstjenester, offshore installasjoner og skipstjenester. Totalt har over 40 norske selskaper, inkludert en betydelig andel små og mellomstore eksportører, leveranser til prosjektet. Eksfin tar, innenfor sitt handlingsrom, beslutning om finansiering av enkeltsaker. Det gjøres nøye vurderinger av blant annet kredittverdighet, bærekraft, miljø- og sosiale forhold, osv. Prosjekter som blir finansiert av Eksfin i andre land blir vurdert i henhold til landets forpliktelser til Paris-avtalen.
Representant Haltbrekken skriver i premisset for spørsmålet at gassfeltet Sakarya i Tyrkia vil slippe ut tre ganger Norges årlige CO₂-utslipp. Eksfin har så langt vurdert deltakelse i fase 1 av prosjektet. Fase 1 har beregnede utslipp for scope 1 og 2 på 146 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Til sammenligning var Norges samlede utslipp i 2021, ifølge Miljødirektoratet, på 51 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.