Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:768 (2022-2023)
Innlevert: 19.12.2022
Sendt: 19.12.2022
Besvart: 05.01.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Når kan vi forvente at regjeringens arbeid med å frikoble prisen på rimelig, fornybar energi i Norge fra dyr fossil energi på kontinentet og i Storbritannia legges fram for Stortinget?

Begrunnelse

Dagbladet skriver 19. desember at regjeringen jobber, på tvers av departementer, med en løsning for hvordan strømprisene i Norge kan kobles fra prisene i Europa. I dag får norsk vannkraft, som er rimelig å produsere, svært mye prissmitte av gassprisene i Europa. Folk og næringsliv får ikke fordel av at vi har kraftoverskudd på rimelig, fornybar energi lengre.
Konkret skriver Dagbladet at regjeringens mål er å skape et eget prisområde for strømmen som eksporteres. Dette kan innrettes på flere måter, men handler i realiteten om å lage et toprissystem der målet er å eksportere til europeisk markedspris og så få egne priser innen prisområdene i Norge.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Strømprisene er for høye og regjeringens klare mål er å få prisene ned. Strømstøtteordningen til husholdningene og støtteordninger til industri og næringsliv avhjelper her og nå. Fra januar til november 2022 er det utbetalt om lag 24,1 mrd. kroner i strømstøtte til norske husholdninger. Dersom vi tar utgangspunkt i estimerte strømpriser for desember, kan den totale summen som blir utbetalt i år bli på om lag 33 mrd. kroner.
Det finnes dessverre ingen raske og enkle løsninger på energisituasjonen i Europa. De høye energiprisene skyldes knapphet på energi og det eneste som vil hjelpe på sikt for å få prisene ned er å sørge for mer kraftproduksjon, mer nett og mer effektiv bruk av kraften. Det er regjeringen i gang med. Blant annet har vi gjenåpnet konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land, energiforvaltningen er styrket med over 100 millioner i kommende års statsbudsjett, og regjeringen vil lyse ut de første områdene for havvind på norsk sokkel i løpet av første kvartal i 2023.
Energiforsyningen vår er knyttet sammen med tilsvarende hos våre nærmeste naboer, og vi opplever felles utfordringer. Likevel er forsyningssikkerheten i Norge god, og støtteordningene bidrar til å avhjelpe en vanskelig situasjon.
EU nå ser på muligheter for å reformere kraftmarkedet, ikke minst for å sikre at markedet også fungerer på lengre sikt hvor det europeiske kraftsystemet vil få et stadig større innslag av uregulerbar, fornybar kraft. Norge vil bidra inn i denne prosessen på egnet måte for å ivareta norske interesser. Men uavhengig av prosessene i EU vil regjeringen også gjøre våre egne vurderinger på selvstendig grunnlag. Regjeringen vil i løpet av kort tid nedsette et offentlig utvalg som skal utrede ulike forhold ved prisdannelsen for strøm. Utvalget skal se på og vurdere ulike modeller som kan bidra til mer stabile og forutsigbare strømpriser som samtidig sikrer investeringer i fornybar energi. Utvalget skal se på disse modellene innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen og et fortsatt sterkt energisamarbeid. Jeg mener det ikke vil være i Norges interesse å svekke samarbeidet med europeiske naboer i situasjonen vi nå står oppe i.
En utredning av strømmarkedet som nevnt ovenfor vil gi bedre grunnlag for å ta gode beslutninger om strømpolitikken og hvordan vi kan sikre strømpriser på et rimelig nivå i fremtiden, herunder hvordan ulike modeller for prisdannelse vil påvirke kraftflyten mellom ulike prisområder. Det endelige mandatet til utvalget vil utformes etter at energikommisjonen har levert sin utredning 1. februar 2023.