Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1037 (2022-2023)
Innlevert: 17.01.2023
Sendt: 17.01.2023
Besvart: 24.01.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Evalueringen av seksårsreformen viser at 1. klassinger har fått mindre frilek enn det som var tenkt.
Hvilke tiltak vil kunnskapsministeren gjøre for å sikre mer frilek for seksåringene, og vil kunnskapsministeren vurdere å reversere seksårsreformen?

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Jeg er opptatt av at det skal være rom for lek i skolen. Leken er en helt nødvendig del av barns liv. Leken har en verdi i seg selv, og den er viktig for både faglig og sosial læring og utvikling. Det trenger ikke være noen motsetning mellom lek og læring, og mye god læring skjer gjennom lek.
Det nye læreplanverket legger godt til rette for lek i skolen. Lek er omtalt både i overordnet del og i læreplanene for fag. Overordnet del av læreplanen slår fast at lek er nødvendig for trivsel og utvikling, spesielt for de yngste barna. Det understrekes også at lærerne må følge elevenes utvikling og gi dem støtte tilpasset deres alder, modenhets- og funksjonsnivå. Lek, undring og utforsking er inne både i kompetansemål og vurderingstekster i flere fag.
De nye læreplanene er utviklet sammen med de som jobber i skolen, og jeg mener vi nå må la skolene og lærerne få tid til å ta de nye læreplanene i bruk. Lærere og skoleledere må hver dag forholde seg til ulike forventninger og ta ulike hensyn når de vurderer hvordan skoledagen kan bli best mulig for sine elever. Jeg mener det er viktig at skoler og lærere får bruke det handlingsrommet læreplanverket gir dem til å legge til rette for de yngste elevene. Vi må ha tillit til at de vil gjøre dette med pedagogisk klokskap.
Delrapporten om seksårsreformen fra OsloMet som vi fikk før jul, viser at det er rom for ulike former for lek i første klasse. De yngste elevene møter en variert skoledag med både lek, læring og fysisk aktivitet. Det er positivt at leken er til stede i norske klasserom, både initiert av lærere og av elevene selv. Det er også bra at så mange skoler velger å bruke uteskole og turdager som en del av opplæringen. Det gir gode muligheter til fysisk aktivitet og bevegelse, som er viktig for trivsel og læring.
Det er variasjoner i lærernes tilnærming til lek det første året. Noen lærere legger mer og noen mindre til rette for lek enn andre, og de legger ulik vekt på lek utover i skoleåret. Vi vil få et mer utfyllende bilde av hvordan skoledagen er lagt opp for de yngste i neste delrapport som etter planen kommer i 2023. Sluttrapporten kommer i 2024 og jeg mener derfor at det er for tidlig å konkludere.
Det har gått 25 år siden seksåringene begynte i skolen. Jeg er glad for at vi nå får mer kunnskap om de første årstrinnene. Dette gir et godt grunnlag for den videre diskusjonen om de yngste elevene.
En viktig begrunnelse for reformen var sosial utjevning og at alle barn skal få et godt utgangspunkt for videre læring og utvikling. Dette er fortsatt en viktig og aktuell problemstilling. Jeg har ingen planer nå om å reversere seksårsreformen, men jeg vil vurdere behovet for eventuelle tiltak basert på den kunnskapen vi får, særlig når sluttrapporten er klar.