Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1122 (2022-2023)
Innlevert: 24.01.2023
Sendt: 24.01.2023
Besvart: 31.01.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hva i Miljødirektoratets begrunnelse for å avslå dispensasjon til veiutbygging gjennom Lågendelta naturreservat mener statsråden er feil?

Begrunnelse

I en sak hos NRK kan vi 24. januar lese at statsråden varsler at regjeringen vil finne en løsning for å bygge ut motorvei forbi Lillehammer, innenfor foreslåtte trasé. Nye veiers planer for motorvei gjennom Lågendelta naturreservat, et reservat som har lovens strengeste vern, ble nylig stoppet da miljødirektoratet ga avslag på dispensasjonssøknaden etter at den opprinnelige dispensasjonen ble klaget på. Direktoratet gir en solid faglig begrunnelse for avslaget, og avslår dispensasjonen fordi de mener at vilkårene for dispensasjon faktisk ikke er oppfylt. Prosjektet er svært samfunnsøkonomisk ulønnsomt og miljødirektoratet konkluderer også med at vilkåret om at veiutbyggingen er nødvendig, heller ikke er oppfylt. De peker videre på at det er et svært viktig naturområde, som er under sterkt press. Veiutbyggingen er vurdert å ha svært negativ konsekvens for verneverdiene i Lågendeltaet, og mange våtmarksområder er allerede nedbygget. Derfor er det oppsiktsvekkende at statsråden nå åpner for å trosse faglige råd, og tvinge gjennom en veiutbygging, muligens ved å endre selve verneforskriften.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Miljødirektoratet har i vedtak i klagesak 19. desember 2022 vurdert om det kan gis dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 for bygging av E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat i henhold til dispensasjonssøknad fra Nye Veier. Søknaden og dispensasjonsbehandlingen er basert på forutsetningene om veien slik de er vedtatt i kommunens planer, dvs. en firefelts motorvei dimensjonert for fartsgrense på 110 km/t og med trasé over Våløya.
Veibygging er i utgangspunktet forbudt i naturreservater, men loven åpner for at det kan gis dispensasjon. Slik dispensasjon kan gis av forvaltningsmyndigheten for det enkelte verneområdet, dvs. enten kommunen, statsforvalteren eller et særskilt oppnevnt vernestyre bestående av lokale og regionale representanter. Miljødirektoratet er klageinstans. Vilkårene i loven for å kunne gi dispensasjon er strenge. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, kan ikke dispensasjon gis, og dersom tiltak allikevel skal gjennomføres må det skje gjennom forskriftsendring. Sistnevnte innebærer bl.a. at saken løftes til behandling til Kongen i statsråd, fremfor at den avgjøres på lavere forvaltningsnivå.
Miljødirektoratet har i sitt vedtak vist til at Stortinget gjennom behandlingen av Prop. 119 S (2018-2019) vedtok finansering og utbygging av E6 på strekningen Moelv – Øyer. I proposisjonen er det lagt til grunn at prosjektet omfatter utbygging av ca. 43 km firefelts vei med planlagt fartsgrense på 110 km/t. Senere har Stortinget bedt regjeringen vurdere terskelen for når det skal bygges med slik vegstandard. Jeg viser til Samferdselsdepartementets omtale av dette i Prop. 1S (2022-2023) på s. 105:

«Stortinget har gjennom anmodningsvedtak nr. 35, punkt 23, 2. desember 2021 og nr. 844, 17. juni 2022 bedt regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av veiporteføljen i Nasjonal transportplan for å sikre effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamålene. Stortinget har bedt om at regjeringen i den sammenheng vurderer veinormalene og en høyere terskel for når det skal bygges firefelts motorvei. Videre har Stortinget bedt regjeringen fremme forslag om hvordan store prosjekter kan nedskaleres for å spare natur og matjord.»

Budsjettproposisjonens omtale av endret politikk gjorde det etter Miljødirektoratets vurdering uklart om det er nødvendig å realisere veiprosjektet på en slik måte som er lagt til grunn i Prop. 119 S (2018-2019), som igjen har vært førende for Nye Veiers dispensasjonssøknad. Direktoratet var også i tvil om Stortinget gjennom behandlingen av proposisjonen tok hensyn til at veiprosjektet berører et verneområde. På denne bakgrunn kom Miljødirektoratet til at det ikke var klart at veiframføring i omsøkt trase var «nødvendig», som er ett av lovens vilkår for å gi dispensasjon. Miljødirektoratet har ikke gitt faglige råd om hva som er en hensiktsmessig veiløsning for E6 forbi Lillehammer dersom veien skal oppgraderes. Det Miljødirektoratet har gjort er altså en dispensasjonsvurdering som på den ene siden blir avgrenset som følge av de juridiske vilkårene for dispensasjon, og på den annen side blir avgrenset gjennom dispensasjonssøknadens ovennevnte forutsetninger mtp. trasévalg og dimensjonering av veien.
Jeg viser til at direktoratet i sin klageavgjørelse samtidig påpekte:

«Dersom Regjeringen likevel vil tillate framføring av veien gjennom Lågendeltaet naturreservat, mener Miljødirektoratet dette bør skje ved endring av verneforskriften, slik det ble gjort i saken om oppføring av kraftledning gjennom Sørdalen naturreservat.»

Det er viktig å finne en god løsning for E6 forbi Lillehammer, samtidig som vi vurderer hvordan klima og miljø kan ivaretas bedre i veiprosjektet. Vi må både se på den vedtatte planen og vurdere mulige endringer i verneforskriften. Hva utfallet av disse vurderingene blir, er det for tidlig å si noe om.