Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1546 (2022-2023)
Innlevert: 01.03.2023
Sendt: 01.03.2023
Besvart: 08.03.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Det rapporteres om utfordringer med Diskrimineringsnemnda. Blant annet sammensetningen ikke godt nok dekker alle diskrimineringsgrunnlag, at saker ikke realitetsbehandles, at saksbehandlingstiden er for lang, manglende tilbud om fri rettshjelp og at veiledningen til utsatte er for dårlig.
Hvilke planer har statsråden for å rette opp utfordringene med arbeidet til Diskrimineringsnemnda og sikre deres legitimitet?

Begrunnelse

Diskrimineringsnemnda får kritikk fra ulike hold. Blant annet får de kritikk fra Antirasistisk senter for ikke å forstå rasisme. Likestillings- og diskrimineringsombudet mener det er behov for at lavterskeltilbudet i diskrimineringssaker blir evaluert. De mener at det er det samlede lavterskeltilbudet som er avgjørende for personer som er utsatt for diskriminering, og at det er derfor nødvendig at evalueringen ser Diskrimineringsnemnda, Likestillings- og diskrimineringsombudet og reglene om fri rettshjelp i sammenheng.
Det kan også være behov for å endre kravene til representanter i nemda slik at annen kompetanse enn dommerkompetanse tillegges vekt. Slik som for eksempel i pasientklagenemnda der både dommere, advokater, jurister, helsepersonell og brukerrepresentanter inngår.
Andre utfordringer med nemndas arbeid som trekkes frem av Likestillings- og diskrimineringsombudet er at saker ikke realitetsbehandles, at saksbehandlingstiden er for lang, manglende tilbud om fri rettshjelp og at veiledningen til utsatte er for dårlig.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Jeg vil aller først understreke at det er avgjørende å sikre et godt og effektivt håndhevingsapparat. De som mener seg utsatt for diskriminering, skal ha muligheten til å få god veiledning eller rask og effektiv behandling av saken sin.
Jeg har som likestillingsminister et ansvar for at håndhevingsapparatet fungerer optimalt, og tar den kritikken som reises, på alvor. Det skal derfor igangsettes en gjennomgang av håndhevingsapparatets rammer og verktøy, for å se om de i tilstrekkelig grad sikrer et godt veiledningstilbud og et tilgjengelig lavterskeltilbud. Rettighetsveiledning, både i ombud og nemnd, blir et sentralt tema i denne gjennomgangen. At det ikke gis fri rettshjelp i diskrimineringssaker blir i denne sammenheng et viktig parameter. Nemndas praksis med hensyn til realitetsbehandling av saker, skal også gjennomgås. Vi må se på om nemnda avslutter for mange saker uten realitetsbehandling. Vi skal i gjennomgangen også vurdere om nemndas kompetanse er god nok på alle diskrimineringsgrunnlag.
Det er viktig at nemnder og utvalg speiler det samfunnet vi lever i. Norge er et mangfoldig samfunn, og det er viktig at dette reflekteres i styrer, utvalg og nemnder. Når nye medlemmer skal oppnevnes til Diskrimineringsnemnda i 2024, vil vi ha ekstra oppmerksomhet på økt mangfold.
Partene i en sak for Diskrimineringsnemnda skal motta god veiledning. Nemnda må likevel i sin rolle som lovhåndhever være både upartisk og nøytral, og kan derfor i hovedsak ikke gi konkrete anbefalinger i sakene. Et vedtak i nemnda kan få vidtrekkende konsekvenser både for virksomheter og enkeltpersoner, og det er derfor viktig at partene har tiltro til nemndas nøytralitet og uhildethet. Begge parter skal oppleve å bli møtt av en nøytral instans.
Likestillings- og diskrimineringsombudet skal imidlertid også gi rettighetsveiledning til enkeltpersoner som opplever diskriminering eller trakassering, herunder også til partene i en sak for Diskrimineringsnemnda. Ombudet kan gå lenger enn nemnda når det gjelder konkrete anbefalinger i enkeltsaker, fordi de ikke har en rolle som lovhåndhever. Ombudet har bred erfaring med saksfeltet både gjennom veiledninger på enkeltsaksnivå og gjennom utstrakt kontakt med arbeidsgivere og virksomheter.
Ombudet gir konkrete råd til enkeltpersoner om det de har opplevd, er i strid med regelverket, og gir også råd om saken bør fremmes for Diskrimineringsnemnda. Ombudets veiledningsrolle er viktig, og bidrar i vesentlig grad til å begrense antallet saker som klages inn for nemnda.
Både ombudet og nemnda skal involveres i den forestående gjennomgangen av håndhevingsapparatet.