Svar
Jan Christian Vestre: Eksfin har mandat til blant annet å tilby finansiering av eksportrelaterte investeringer. Eksfin deler risiko med kommersielle banker og speiler bankenes vilkår og betingelser. Det er offentlig kjent at Eksfin har indikert finansiering på inntil 400 mill. euro til Freyr.
Eksfin har fått delegert myndighet, innenfor sitt mandat og handlingsrom, til å ta beslutninger i enkeltsaker. NFD deltar ikke i behandlingen av enkeltsaker. Eksfin har taushetsplikt overfor sine kunder og kontakter og kan ikke kommentere enkeltsaker. Det gjøres også oppmerksom på at dokumenter om garanti- og lånesaker i Eksfin ikke er underlagt offentlighetsloven, jf. forskrift til offentlighetsloven §9 fjerde ledd.
Verdikjeden for batterier er høyt prioritert av denne regjeringen. Batterier er pekt ut som et av syv særlige innsatsområder i Grønt industriløft som vi lanserte i fjor sommer. I forlengelsen av dette lanserte vi en nasjonal batteristrategi (tittel: «Norges batteristrategi») med ti grep for industriell realisering som i sum skal være kraftfulle nok til å tiltrekke privat kapital som må til for å etablere fabrikker langs hele verdikjeden i Norge. Vi opplever at batteristrategien er godt mottatt hos et bredt spekter av interessenter, inkl. aktører i verdikjeden og miljøorganisasjoner.
Virksomheter som ønsker å etablere seg i batteriverdikjeden har både mange av de samme behovene som næringslivet for øvrig og noen særtrekk som krever særskilt oppmerksomhet. Dessuten skiller batteriverdikjeden seg ut ved at markedet i betydelig grad drives av politiske målsettinger om strategisk autonomi og robuste forsyningskjeder. Innenfor batteriverdikjeden er det mange grunner til at Norge er et interessant land å investere i. Tilgang til kraft, industriell erfaring og kompetanse og bærekraft er tre nøkkelord. Den norske industrimodellen, med stor evne til å ta i bruk ny teknologi, tett involvering av ansatte og systematisk forbedringsarbeid, vil være et sentralt fortrinn for å få verdiskapingseffekt av ny grønn industrivirksomhet. Samtidig har Norge vært en pådriver for å endre batterimarkedet, ved å stimulere kjøp og bruk av elbiler og ved å fremme utvikling og bruk av el-ferger. Det norske el-bilsatsingen har gjort oss til det førende markedet for elbiler globalt. Dette har igjen gjort oss til et attraktivt marked for å prøve ut nye modeller og ny teknologi, og det har bidratt til knoppskyting av nye bedrifter i ulike segmenter av batteriverdikjeden. Eksempelvis vil Norge være ett av de første markedene hvor store mengder brukte bilbatterier vil være tilgjengelig for innsamling, gjenbruk og resirkulering. Ladeteknologi for kjøretøy og fartøy er et annet eksempel på knoppskyting. Dette setter oss i en posisjon til å dele viktige erfaringer med andre land og til å videreutvikle vårt eget næringsliv. Dersom batterier produseres basert på mer bærekraftig mineraluttak, baseres på fornybar kraft og høy grad av sirkularitet gjennom verdikjeden, er dessuten potensialet for miljøgevinster ved utbredelse av batterier stort.
Ambisjonene som ble lansert i Grønt industriløft og batteristrategien ligger fast. Regjeringen jobber aktivt innenfor alle de ti grepene som ble lansert i batteristrategien for å realisere en lønnsom, bærekraftig batterinæring i Norge, herunder:
- Vi har jobbet intensivt det siste halvannet året for å komme med i IPCEI batterier. Nå ser det ut som vi kan få dette til, og det er gode nyheter for batteriindustrien i Norge, som har vist stor interesse i den nylig gjennomførte interessentkartleggingen.
- Gjennom arbeidet med industripartnerskapet med EU har Regjeringen sikret at Norge, som eneste ikke-EU-land, får delta i ministermøtene i Den europeiske batterialliansen.
- Regjeringen arbeider frem industrielle partnerskap med EU, Tyskland, USA og UK, der mineraler og batteri er sentrale komponenter.
- Regjeringen har dialog med EU og med USA for å sikre norske verdikjeder i ev. avtaler mellom EU og USA om IRA. Norge er opptatt av å få på plass tilsvarende løsninger som andre amerikanske handelspartnere, herunder ikke minst EU.
- Gjennom virkemiddelapparatet er det gitt store beløper i lån, garantier, tilskudd og egenkapital til sentrale aktører i batteriverdikjeden:
• Det statlige eiendomsselskapet Siva har investert 320 mill. kroner, sammen med Morrow Batteries, for å bygge batterifabrikk i Arendal.
• Innovasjon Norge har gitt tildelinger av lån og tilskudd til batteriprodusentene Morrow og Beyonder på til sammen 325 millioner kroner.
• Nysnø har gått inn som deleier i Morrow med 75 mill. kroner i 2022. Staten er også indirekte hovedeier i Morrow gjennom Agder Energi. Gjennom selskaper med statlig eierskap er staten involvert i flere ledd av verdikjeden, eksempelvis batteripakke-produsenten Corvus Energy (Hydro og Equinor) og batteriresirkulering-selskapet Hydrovolt (Hydro).
• Enova ga i 2021 ut 142 millioner kroner i tilskudd til et pilotanlegg for batteriproduksjon hos Freyr i Mo i Rana.
• Samlet sett har vi støttet norsk batterinæring med risikoavlastning og indikert risikoavlastning på om lag 5 milliarder kroner.