Skriftlig spørsmål fra Ane Breivik (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1642 (2022-2023)
Innlevert: 12.03.2023
Sendt: 13.03.2023
Besvart: 15.03.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Ane Breivik (V)

Spørsmål

Ane Breivik (V): Er utredningsinstruksen fulgt i beslutningen om å innføre studieavgifter for internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits, og hva gjør ministeren for å begrense de negative konsekvensene som sektoren har pekt på som følge av innføringen?

Begrunnelse

På regjeringens nettsider står det om utredningsinstruksen at:
 
"Det er viktig at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser."
 
Universitetene og høyskolene har de siste månedene brukt mye tid og ressurser på å finne ut hvordan de skal håndtere innføringen av studieavgifter for internasjonale studenter. Det har blitt tydelig at innføringen er forhastet, lite gjennomtenkt og konsekvensene for dårlig utredet. Flere aktører, deriblant Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Norsk studentorganisasjon (NSO), har vært tydelige på utfordringene og de negative konsekvensene det medfører å innføre studieavgiftene allerede fra høsten 2023.
 UHR har konkludert med at det er uforsvarlig å innføre studieavgift før nødvendige systemer for å identifisere hvem som skal betale er på plass. Per i dag har ikke universitetene og høyskolene systemer for å innhente data om statsborgerskap og oppholdsstatus, og de kan derfor ikke identifisere hvem de skal ta betalt av. I verste fall ender man opp i en situasjon der det kun er de som selv sender inn kvalitetssikret informasjon om statsborgerskap som må betale studieavgiften. I notat til UHR-styret skriver de at

"en løsning med egenregistrering vil ha høy risiko for bevisst feilregistrering, og ikke være tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre om du skal eller ikke skal betale en regning på flere hundre tusen kroner".
 
For å kunne skille mellom hvem som skal betale og ikke må institusjonene også innhente informasjon om statsborgerskap fra norske søkere, noe institusjonene heller ikke har systemer for per i dag.
 Dersom departementet hadde fulgt utredningsinstruksen og kartlagt konsekvenser og utfordringer, kunne man ha forutsett disse utfordringene før Stortingets vedtak i Statsbudsjettet for 2023. Dette ville gitt et bedre grunnlag for å ta en velbegrunnet og gjennomtenkt beslutning om innføring av studieavgifter for internasjonale studenter.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Forslaget om innføring av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits gikk fram av regjeringens budsjettforslag som ble lagt fram 6. oktober 2022. Forslag til endringer i lov om universiteter og høyskoler som er nødvendige for å gjennomføre forslaget, ble sendt på høring 10. oktober 2022 med svarfrist 7. desember 2022.
Forslaget har vært kjent for sektoren siden forslaget om statsbudsjett for 2023 ble lagt frem i oktober 2022. I høringsnotatet ble forslaget beskrevet nærmere, og departementet oppfordret institusjonene om å opplyse på sine nettsider til potensielle søkere at det var planlagt innført studieavgift fra høstsemesteret 2023.
Utredningsinstruksen stiller krav til innholdet i et beslutningsgrunnlag. Det stilles minimumskrav til utredning, og utredningen skal være så omfattende og grundig som nødvendig. Saken har vært utredet i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2023, og forslag til endringer i regelverket har vært på alminnelige høring. Jeg mener utredningsinstruksens krav er ivaretatt, og Stortinget har gjort vedtak om at dette skal innføres.
Den økonomiske situasjonen har krevd klare prioriteringer i budsjettet, og dette er en av dem. Det vil også være nødvendig å vurdere ordningen når den har fått fungert over tid. En av konsekvensene av studieavgiften, som også er omtalt i høringsnotatet, er at antallet studenter fra land utenfor EØS og Sveits vil synke. Dette er en kjent konsekvens, og er et resultat av den prioriteringen som ble gjort av Stortinget i budsjettet.
De utfordringene som Universitets- og høyskolerådet (UHR) har pekt på, er av administrativ og midlertidig art. Utfordringene ved å gjennomføre Stortingets vedtak ble godt belyst gjennom innspill i høringen, og departementet har hatt en god dialog med UHR i etterkant av høringen. UHR har funnet gode, praktiske løsninger på flere områder, og departementet har bidratt med avklaringer så langt det har latt seg gjøre underveis. Vi har tillit til at UHR og institusjonene finner gode løsninger.
UHR har tatt til orde for at innføring av studieavgift bør utsettes. Det mener jeg det ikke er grunnlag for. Jeg forstår at det er en utfordring for institusjonene å i løpet av relativt kort tid omstille seg til nye regler og få på plass systemene som er nødvendige for å håndtere studieavgifter for disse studentene. Jeg mener imidlertid at de praktiske spørsmålene er håndterbare, og ikke av en slik art at Stortingets vedtak ikke kan gjennomføres.
Lovproposisjonen med forslag om endringer i lov om universiteter og høyskoler skal etter planen legges fram for Stortinget denne våren. Departementets vurderinger av de innspillene som er kommet og forslag til oppfølging av disse, vil gå fram av proposisjonen. Når det gjelder mulige konsekvenser av innføringen, mener jeg det er naturlig å se an hvordan innføringen virker før det trekkes konklusjoner om behovet for tiltak. Flere har pekt på at stipendordninger bør innføres, og departementet vil gi Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i oppdrag å utrede mulige stipendordninger for studenter fra land utenfor EØS og Sveits.