Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1669 (2022-2023)
Innlevert: 14.03.2023
Sendt: 15.03.2023
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 22.03.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Konsekvensane for strypt vasstilførsel til elva Gryta er ikkje utgreidd i samband med gruvedrift i Engebøfjellet.
Vil regjeringa vurdere å stanse anleggsarbeidet for å unngå ei ny sak der det det vert gjort store inngrep før pågåande rettsprosess om rettar og saksporsess om utsleppsløyve er fullførte, og dermed risikere at konsesjonsvedtaket blir kjent utgyldig i fordi løyve er gitt på sviktande grunnlag?

Begrunnelse

Norge har tilslutta seg internasjonale konvensjoner om menneskerettar, og gjennom EØS avtalen er vi forplikta av ei rekke EU- direktiv. Vanndirektivet forpliktar Noreg til å ta vare på og betre den økologiske tilstanden i vassmiljøet.
For tida er Noreg under etterforskning av ESA for brot på EUs vanndirektiv i samband med gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden. Før rettsprosessen om eigarskap til ressursane og alle forvaltningsvedtak om som er ferdige, har imidlertid Regjeringa late Nordic Mining starte opp naturøydeleggande verksemd med å førebu eit dagbrot og eit 460 dekar stort landdeponi for masse som ikkje skal nyttast i mineralutvinninga. Deponiet er planlagt i eit område som i dag er tilsigsområde til elva Gryta. Gryta er ei elv som har viktige vassmiljø for raudlsita artar av fisk og den gir vassforsyning til fleire hushaldningar og gardar. Utløpet leder til eit viktig oppvekstområde for fisk og HI sin høyringsuttale til avfallshandteringsplanen som ligg til handsaming er det peika på at det er kome ny kunnskap etter at utsleppsløyvet for prosjektet vart gitt. Ei stor sedimentasjonsdemning er planlagt å fange opp alt vatnet som ellers skulle renne ned i Gryta. Avfallshandteringsplanen frå Nordic Rutile handler om korleis denne skal hindre at elva Gryta vert forureina, men planen seier ikkje noko om korleis livet og fisken i elva samt vasskvaliteten i Gryta vert påverka av lavere vassføring, og kor stor denne reduksjonen vil verte. Dersom vasskvaliteten vert redusert med meir enn eitt trinn, slik desse er definert i EU direktivet, kan ikkje Norge gi løyve til prosjektet. Då kan truleg heller ikke deponiet takast i bruk slik det er planlagt. Det vil ikkje vere mogleg å tilbakeføre terrenget slik at vasstilførselen til Gryta blir som før dersom selskapet får fortsette anleggsarbeidet. Ny kunnskap i saka kan difor føre til at heile planen for gruvedrift i Engebøfjellet må omgjerast til ein konsesjon med underjordsdrift slik eit anna selskap seier er mogleg. Konsesjonæren har hatt meir enn 10 år på seg å få fram fakta om konsekvensane for tilsigsområdet. Tilstakshierarkiet sine prinsipp om å unngå, forebygge og kompensere skade gjeld.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Forurensningsmyndigheten skal gjøre vurderinger av tiltakets forurensningspotensiale i den enkelte sak, herunder vurdere krav som følger av vannforskriften. Konsekvenser av etablering av gråbergsdeponi (landdeponi) i Engjabødalen er vurdert i utredninger i forkant av vedtak om tillatelse etter forurensningsloven. I disse utredningene er det særlig pekt på at Grytaelva vil kunne bli påvirket av sigevann, sprengstoffrester og partikulært materiale, i tillegg til små mengder oljerester fra det planlagte deponiet, dersom det ikke iverksettes tiltak for å avskjære avrenningen fra deponiet. Det ble vurdert at samlede konsekvenser for vannkvaliteten i Grytaelva og drikkevannskvalitet i området ville være små, forutsatt avbøtende tiltak og beredskap mot akutte hendelser.
Grytaelva har et begrenset nedslagsfelt, der en del av nedslagsfeltet vil påvirkes av gruvedriften og det planlagte landdeponiet. Det er imidlertid hittil ikke gjort spesifikke vurderinger etter forurensningsloven av miljøeffekten av redusert vanntilførsel til Grytaelva som følge av de avbøtende tiltakene. Uttak av vann fra et vassdrag til sedimentasjonsbasseng er konsesjonspliktig etter vannressursloven § 8, dersom tiltaket kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen. Konsesjonsplikten vurderes av vassdragsmyndigheten i det enkelte tilfelle. Norges vassdrags- og energidirektorat, som er vassdragsmyndig i denne saken, har fått en henvendelse fra grunneier om vannuttaket i Gryta, og har saken til vurdering. For forurensningsmyndigheten vil det være naturlig å vurdere redusert vanntilførsel, og herunder de eventuelle miljøeffekter dette medfører, nærmere i forbindelse med behandling av avfallshåndteringsplanen som bedriften jobber med å ferdigstille. Formålet med avfallshåndteringsplanen er blant annet å utforme avfallsanlegget på en måte som "hindrer eller i det minste reduserer eventuelle negative langtidsvirkninger, for eksempel som følge av spredning av luftbårne eller vannbårne forurensende stoffer fra avfallsanlegget". Dette tas det hensyn til gjennom de avbøtende tiltakene. Bedriften legger opp til at avrenningen fra landdeponiet går via sedimentasjonsbasseng til grøfter som leder vannet til fjorden.
Lavere vannføring på grunn av avbøtende tiltak i forbindelse med gruvedrift i Engebøfjellet kan ha ulike miljømessige påvirkninger. Avbøtende tiltak som er iverksatt for å hindre forurensning kan også medføre at det er behov for ytterligere offentlige tillatelser. I forbindelse med ulike sektormyndigheters vurderinger skal de krav som følger av vannforskriften følges opp. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften setter rammer for vannforvaltningen, men den endrer ikke gjeldende ansvarsfordeling mellom de ulike sektormyndighetenes ansvar for lovverk og virkemidler. Det er derfor den aktuelle sektormyndigheten for det omsøkte tiltaket som foretar vurderinger etter vannforskriften.