Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1817 (2022-2023)
Innlevert: 24.03.2023
Sendt: 27.03.2023
Besvart: 11.04.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hvor stor andel private barnehager har høyere pensjonsutgifter enn pensjonspåslaget i dag, og hva gjør regjeringen for å sikre private barnehager med høyere kostnader enn pensjonspåslaget dekning for disse?

Begrunnelse

Basert på tall fra 2017 leverte Telemarksforksning i 2019 en rapport om pensjonsutgiftene i private barnehager. I rapporten fremkommer det at 12,5 pst. av de private barnehagene ville ha høyere pensjonsutgifter enn pensjonspåslaget, gitt et påslag på 11 pst. Ved et påslag på 9 prosent ville 29,5 pst. av barnehagene ha høyere pensjonsutgifter enn påslaget. I statsbudsjettet for 2022 ble pensjonspåslaget redusert fra 13 pst. til 12 pst. for enkeltstående barnehager, og fra 13 pst. til 10 pst. for barnehager i en kjede med to barnehager eller mer.
Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har gjort estimater på bakgrunn av data fra 208 kommuner og 1 560 barnehager med PBL barnehagepensjon. Estimatene (per 13.september) viser at så mange som 835 barnehager (53,5 pst.) ikke får dekket sine kostnader gjennom pensjonspåslaget. Disse må søke sin hjemkommune om å få disse dekket. Tall fra de reelle søknadene som så langt er behandlet viser at 75 barnehager har søkt om 9,3 millioner kroner, men bare fått innvilget 5,8 millioner.
Den siste tiden har det vært medieoppslag i blant annet Romerikes Blad, Nidaros og på barnehage.no med fortvilte barnehageledere som får flere hundre tusen kroner for lite til å dekke sine pensjonskostnader. De frykter for vilkårene til de ansatte, kvaliteten på tilbudet til barna og barnehagens videre eksistens.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Private barnehager får tilskudd fra kommunen etter reglene i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager (forskriften). Grunnlaget for beregningen av driftstilskuddet er kommunens driftsutgifter i tilsvarende kommunale barnehager. For pensjonsutgifter skal kommunen i stedet gi et pensjonspåslag på driftstilskuddet, jf. forskriften §§ 3 og 4. Formålet med pensjonspåslaget er å ta hensyn til systematiske forskjeller i pensjonsutgifter mellom offentlige og private barnehager.
Det er etablert en søknadsordning som innebærer at private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom påslaget, kan få dette dekket, jf. § 4a. Kommunens pensjonsutgifter danner en øvre grense ("tak") for hvor mye private barnehager kan få dekket. Søknadsordningen gjelder for barnehager som har inngått pensjonsavtaler før 1.1.2019.
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har over flere år innhentet mange rapporter og analyser som har avdekket at mange private barnehager har vært kraftig overkompensert for pensjon. 90 pst. av de private barnehagene hadde lavere utgifter til pensjon enn det de fikk tilskudd til gjennom det daværende pensjonspåslaget på 13 pst. av kommunenes lønnsutgifter. Nyere rapporter fra Telemarksforskning viser at den totale overkompensasjonen har vedvart på omtrentlig samme nivå i perioden 2018-2020.
For å sikre mer effektiv bruk av fellesskapets midler, nedjusterte regjeringen derfor pensjonspåslaget til de private barnehagene fra 13 til 10 pst. av kommunenes lønnsutgifter fra 1.1.2022. Formålet med endringene var at pensjonstilskuddet skulle bli mer målrettet og i tråd med barnehagenes faktiske utgifter. Jeg vil også vise til at en potensiell nedjustering av pensjonspåslaget ble varslet av Solberg-regjeringen, som også spørsmålsstiller var en del av, allerede i april 2019, og ble foreslått av Solberg-regjeringen i både statsbudsjettet for 2021 og 2022.
Departementet forenklet samtidig søknadsordningen ved å fjerne det tidligere kravet om at pensjonsutgiftene måtte være "vesentlig" høyere enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget. For enkeltstående barnehager ble det opprettet en overgangsordning, slik at disse barnehagene i 2022 fikk et påslag på 12 pst., 11 pst. i 2023 og i 2024 vil motta samme påslag på 10 pst. som øvrige private barnehager.
Søknadene for tilskuddsåret 2022 tar utgangspunkt i regnskapstall for 2020. I 2020 ble det gjort store endringer i pensjonsordningene til både kommunale barnehager og mange private barnehager. Disse endringene hadde effekter som dro i hver sin retning, som gjorde at kostnadsforskjellen mellom kommunale og private barnehager var unormalt lav i 2020. Pensjonsreformen i offentlig sektor ga en engangsgevinst i 2020 som medførte særlig lave pensjonsutgifter i kommunale barnehager. Dette innebar at den øvre grensen for hva private barnehager kunne få dekket gjennom søknadsordningen i mange kommuner var lavere enn tidligere år. I 2020 inngikk PBL-barnehagene en ny pensjonsavtale som medførte en engangskostnad for mange private barnehager. Disse omleggingseffektene gjør 2020 til et spesielt år i tilskuddssammenheng. Endelige regnskapstall for tilskuddsåret 2022 vil foreligge høsten 2023, og først da vil vi få et fullstendig grunnlag for å vurdere hvor godt sektoren fikk dekket sine utgifter dette året.
Samtidig vil jeg understreke at dette var et midlertidig problem som gjaldt akkurat tilskuddsåret 2022. I 2021 har kommunenes pensjonsutgifter økt betydelig, og er tilbake på "trendnivå" der pensjonsutgiftene per årsverk i kommunale barnehager igjen er nesten dobbelt så høye som i private barnehager. Dette innebærer at den øvre grensen for å få dekket utgifter gjennom søknadsordningen vil være betydelig høyere for private barnehager for tilskuddsåret 2023. Videre viser regnskapstallene for de private barnehagene i 2021 at deres pensjonsutgifter har gått ned sammenliknet med 2020. Det har særlig blitt færre private barnehager med svært høye pensjonsutgifter sammenliknet med 2020. Dette kan blant annet skyldes at barnehagene ikke har belastet regnskapene for engangskostnader ved overgang til ny pensjonsordning i 2021 på samme måte som i 2020. Det kan innebære at færre private barnehager vil benytte seg av søknadsordningen for tilskuddsåret 2023 enn for tilskuddsåret 2022.
Jeg mener vurderingene regjeringen gjorde da vi nedjusterte påslaget står seg godt. Vurderingene og beregningene som da ble lagt til grunn tok utgangspunkt i et regnskapsmessig "normalår" (2019), og jeg mener at noe annet ville vært urimelig.
Departementet følger med på hvordan søknadsordningen fungerer, og har dialog med aktørene i sektoren om det er behov for mer støtte og veiledning til private barnehager og kommuner. Dette er blitt enda viktigere nå som flere barnehager enn tidligere bruker søknadsordningen. Departementet har fått innspill om at det kan være utfordrende for barnehagene å søke. Dette skyldes blant annet at det har vært uklart hva som skal være dokumentasjonsgrunnlaget for søknaden. Departementet har derfor klargjort hva som skal være dokumentasjonsgrunnlaget for søknadsordningen i merknaden til finanseringsforskriften.
Departementet har også fått innspill om at det er uklart hvorvidt den nye pensjonsavtalen til PBL-barnehagene faller inn under søknadsordningen, som gjelder for pensjonsavtaler inngått før 1.1.2019. Utdanningsdirektoratet har derfor gjort en vurdering av dette, og viser til at det må gjøres en konkret vurdering av hver enkelt søknad. Utdanningsdirektoratet angir imidlertid noen momenter som kommunen kan bruke i sin vurdering av om ordningen kan anses for å være ny.
Som jeg tidligere har varslet vil regjeringen gjennomgå regelverket for finansiering og styring av barnehagesektoren innen utgangen av 2023 og legge frem et helhetlig forslag til regelverksendringer. I dette arbeidet er det naturlig å se nærmere på hvordan private barnehager blir kompensert for pensjonsutgifter.