Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1926 (2022-2023)
Innlevert: 11.04.2023
Sendt: 11.04.2023
Besvart: 21.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Vil regjeringen komme med nødvendige ekstra bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett for å unngå at Norske Kvinners Sanitetsforening, ATROP og andre frivillige organisasjoner som har bygd opp gode og livsviktige støttetilbud innenfor rus og psykiatri over lang tid, ikke må legge ned disse tilbudene på grunn av brå endringer i statlige tilskuddsordninger uten nødvendig dialog og overgangsordninger?

Begrunnelse

Regjeringen la i Statsbudsjettet for 2023 om tilskuddsordningene til frivillige organisasjoner, blant annet på rus- og psykiatrifeltet. Tilskuddsordningen «Bruker- og pårørendearbeid innen rus, psykisk helse og voldsfeltet», som blant annet Norske Kvinners Sanitetsforening og ATROP har mottatt øremerkede midler fra gjennom statsbudsjettet, er fra og med i år erstattet med en ny søknadsbasert ordning.
Av 72 frivillige organisasjoner som har søkt om tilskudd, har 63 fått avslag – herunder organisasjoner som har bygd opp unike, store og landsomfattende hjelpetjenester over mange år til pårørende til personer som sliter med rus og psykisk uhelse. Norske Kvinners Sanitetsforening og ATROP er noen av organisasjonene som har fått avslag. De leverer avgjørende lavterskeltilbud til sårbare grupper som rusavhengige, volds- og overgrepsutsatte, folk som sliter med psykisk helse, og pårørende.
Frivilligheten er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Likevel risikerer nå flere frivillige organisasjoner å måtte legge ned som en konsekvens av regjeringens omlegging. Daglig leder i ATROP, Jorun Marie Kveldro, sier til Fædrelandsvennen at dette sannsynligvis betyr «kroken på døra allerede i mai» for dem.
Venstre advarte i fjor høst om en forhastet prosess, og at flere viktige organisasjoner sto i fare for å måtte legge ned dersom man ikke fikk på plass en overgangsordning. Det er derfor avgjørende for de frivillige organisasjonene det gjelder at det kommer ekstra bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Tilskudd er kraftfulle virkemidler, og denne regjeringen ønsker å bruke de samlede ressursene mest mulig effektivt på veien mot rettferdig fordeling og sosial utjevning.
Det er en hovedregel i økonomiregelverket for staten at tilskudd skal gis fra en tilskudds-ordning der en bevilgning blir utlyst og fordeles på flere mottakere på grunnlag av åpne søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier. En tilskuddsordning bidrar dermed til å ivareta verdier som likebehandling, transparens og etterprøvbarhet i forvaltningen.
Over flere år har vi sett at unntaksbestemmelsen har blitt brukt hyppigere for å øremerke tilskudd til enkelte navngitte organisasjoner uten konkurranse. Den økte andelen med øre-merkinger har ført til at det har blitt stadig mindre penger til de søknadsbaserte ordningene. Vi vil ha åpne søknadsprosesser og tilskuddsordninger som alle aktuelle søkere kan søke fra. Vårt klare utgangspunkt er at alle bør ha lik anledning til å konkurrere om tilskuddsmidler. Det må være kvaliteten på tilbudet som avgjør hvor mye midler man får. Det vil gi større grad av likebehandling. Det vil også gi mer forutsigbarhet for hele frivilligheten, og ikke bare de organisasjonene som er inne på statsbudsjettet. Tilbudene til brukerne blir bedre når institusjoner, organisasjoner og stiftelser må spisse og tydeliggjøre omtalen av sine tilbud og rapportering på måloppnåelse. Det gjøres best ved søknadsbaserte tilskuddsordninger.
Verken ATROP eller Norske Kvinners Sanitetsforeningen har fått øremerket tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i 2022 og foregående år, men har mottatt tilskudd gjennom søkbare tilskuddsordninger. For tilskuddsordningen Bruker- og pårørendearbeid innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet ble det varslet i Prop. 1 S (2021-2022) at det skulle vurderes å justere tilskuddsordningen i tråd med den pågående evalueringen. Evalueringen pekte på behovet for å justere innretningen for å tydeliggjøre mål og ønskede samfunnseffekter. Dette er også justeringer i tråd med Riksrevisjonens påpekninger i undersøkelsen av tilskudd til organisasjoner fra 2022, hvor det slås fast at mål og kriterier for tilskudd ikke er tilstrekkelig tydelige og presise. Bevilgningen til tilskuddsordningen er videreført på samme nivå som i 2022.
Som det fremkommer i Prop. 1 S (2022-2023) anbefalte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og Helsedirektoratet, justering av formålet med tilskuddordningen, avgrensning av hvilke virksomheter som kan søke tilskudd og at kjerneoppgaver for virksomheter som mottar tilskudd skulle tydeliggjøres. Videre anbefalte gruppen at det etableres tydeligere utvelgelseskriterier, kriterier for utmåling av tilskudd, måloppnåelse og rapporteringskrav mv. Disse anbefalingene ble fulgt opp gjennom at regelverket for ordningen ble revidert for 2023, blant annet for å tydeliggjøre at tilskuddets hovedformål er å bidra til økt brukermedvirkning, både individuelt og i utformingen av tilbud og tjenester til mennesker med psykiske helse-, rus- og/eller voldsproblemer gjennom å styrke organisasjonenes drift og informasjonsvirksomhet.
Det er generelt stor konkurranse om tilskuddsmidler på Helse- og omsorgsdepartementets ordninger rettet mot ideelle og frivillige organisasjoner og tilbud. For tilskuddet til bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse, rus og vold ble det søkt om i overkant av 250 mill. kroner med en søknadsbasert tilskuddspott på 144 mill. kroner, mens det for tilskuddet til rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester ble søkt om over 215 mill. kroner til en ordning med ramme på 72 mill. kroner.
Revidert nasjonalbudsjett legges frem 11. mai. Frem til den tid kan ikke jeg forskuttere eventuelle endringer i regjeringens forslag.