Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1975 (2022-2023)
Innlevert: 17.04.2023
Sendt: 17.04.2023
Besvart: 24.04.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hvordan vurderer kulturministeren fremdriften på Arkivverkets utviklingsarbeid sett opp imot Stortingets ambisjoner, og er det en prioritert oppgave å legge frem en ny arkivlov?

Begrunnelse

Norge sakker etter i digitalisering, kunne vi lese i Abelias omstillingsbarometer for 2022.

«Innen teknologi- og digitalisering har Norge mistet sin ledende posisjon (…). Andre land digitaliserer i et hurtigere tempo enn oss, både i privat og offentlig sektor.»

De forteller videre at Norges forsprang glipper, og vi er i vår svakeste posisjon på fem år.
Det er nå fire år siden Arkivlovutvalget overleverte utredningen «Fra kalveskinn til datasjø - Ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver», og ny arkivlov er sendt på høring.
I 2017 leverte Riksrevisjonen en undersøkelse som avdekket mangelfull arkivering og feil journalføring i departementer og statlige etater. Oppfølgingen i 2021 viste at utviklingen går feil vei på flere viktige områder. Det er fortsatt vesentlige svakheter ved arkivering og journalføring i statlig forvaltning, og dette har negative konsekvenser for innsyn i – og kontroll med – forvaltningens arbeid og beslutninger.
Manglende arkivering og mangelfull journalføring av dokumenter i viktige enkeltsaker svekker mulighetene for offentlig debatt, medbestemmelse og demokratisk innsyn og kontroll.
Arkivverket tar vare på nasjonens hukommelse. De bevarer noen tusen hyllemeter med arkivdokumenter i 10 magasiner landet over. De skal også lage nye, digitale løsninger hvor de bevarer og tilgjengeliggjør digitale data for evigheten. De bruker mye strøm, for temperatur og fuktig må holdes i sjakk i magasinene. I 2021 - et normalår - brukte de i underkant av 6 millioner kroner på strøm. I 2022 landet regningen på nesten 17 millioner.
Arkivverket har bare ett sted å hente penger – fra utviklingsmidlene deres. Stortinget bevilget 140 millioner kroner, over fire år, for å bygge et Digitalarkiv for fremtiden. Her skal det bevares beslutninger og vedtak som angår oss alle. Her skal stat, kommune, bedrifter og organisasjoner kunne bevare og tilgjengeliggjøre sine digitale data til evig tid. Det er en viktig oppgave. Nå forsinkes utviklingsarbeidet fordi strømregninga spiser opp midlene.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Arkivverket har de siste åtte årene jobbet målrettet med å omstille sin virksomhet til å bli en moderne IT-virksomhet, og den manuelle oppgaveløsningen er effektivisert betydelig. Etaten har klart å utvikle nye og forbedrede tjenester som forvaltningen opplever som gode og nyttige, og som samtidig bidrar til effektivisering i den enkelte virksomhet.
Utviklingsarbeidet er viktig, ikke bare for Arkivverket selv, men for alle som arbeider med dokumentasjon og arkiv i Norge – innenfor stat og kommune, men også i privat sektor. Arkivverket er ledende internasjonalt i arbeidet med å utvikle metodikk og løsninger på utfordringer som oppstår i møtet mellom den teknologiske utviklingen og behov på dokumentasjons- og arkivområdet.
Arkivverket jobber med å utvikle Digitalarkivet til en fellesløsning som tilbys alle bevaringsinstitusjoner i både privat og offentlig sektor. Stortinget har bevilget 140 millioner kroner til denne satsingen. Målet med løsningen er å gjøre det enkelt og sikkert å forvalte, bevare og gi tilgang til historisk dokumentasjon og arkivdata. Dette betyr igjen at innbyggerne vil få enklere tilgang til historisk dokumentasjon.
Etter min vurdering leverer Arkivverket godt på sitt utviklingsarbeid og på de målsettinger Stortinget har satt opp for virksomheten og bevilgningen. Arkivverket får nær 415 mill. kroner over statsbudsjettet i 2023. Den høye prisveksten i år har medført at etaten har fått betydelig økte utgifter til blant annet husleie og strøm. Jeg er kjent med at utviklingsarbeidet for tiden ikke har den framdriften som Arkivverket har planlagt. Arkivverket har meldt at de i størst mulig grad forsøker å skjerme sine satsinger, men at det er ikke til å unngå at et stramt budsjett påvirker planlagte utviklingsaktiviteter.
Som varslet av finansministeren vil revidert nasjonalbudsjett hensynta en økt pris- og lønnsjustering. Arkivverket vil dermed også få økte rammer, og økt handlingsrom. Bakgrunnen for endringen er at prisveksten i år er vesentlig høyere enn anslagene som lå til grunn da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober, og budsjettet virker dermed strammere enn det som opprinnelig var meningen.
Jeg har tillit til at Arkivverket både vurderer innhold og rammer for sitt utviklingsarbeid og tjenestetilbud opp mot til enhver tid tilgjengelige budsjettmidler. Jeg understreker imidlertid at Arkivverket selv vurderer hvordan virksomhetens samlede budsjettmidler skal prioriteres.
Når det gjelder arbeidet med ny arkivlov, så vil jeg understreke at det en prioritert oppgave. Den planlagte framdriften jeg la til grunn i september 2022, gjelder fremdeles. Jeg har som mål at Stortinget skal få oversendt en lovproposisjon til behandling våren 2024. Det er viktig å få på plass et nytt og oppdatert regelverk, og derfor er arbeidet med ny forskrift også igangsatt.