Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2063 (2022-2023) Innlevert: 26.04.2023 Sendt: 27.04.2023 Besvart: 08.05.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Sandra Borch antyder i Aftenposten 25.04 at regjeringen ikke vil følge de nye foreslåtte kostholdsrådene. Rådene foreslår blant annet mindre inntak av rødt kjøtt, som landbruksministeren reagerer på.Hva synes helseministeren om at landbruksministeren forsøker å undergrave troverdigheten til faglig funderte kostholdsråd som kun er anbefalinger, og kan helseministeren garantere at regjeringen vil la helsefagmiljøene beholde sin autonomi når det gjelder å nedsette offisielle kostholdsråd i Norge?
Ingvild Kjerkol: Usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom. Derfor er kostholdsrådene sentrale for folkehelsearbeidet i Norge, og må være førende for myndighetenes kostholdsarbeid. Dette er det enighet om i regjeringen.Det er viktig at kostholdsrådene er kunnskapsbaserte og bygger på et oppdatert vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Grunnet at det foregår mye forskning på kosthold og helse, må kostholdsrådene oppdateres med jevne mellomrom. I 2019 besluttet derfor Nordisk ministerråd at de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) skulle revideres og at revisjonen skulle integrere overvekt/fedme og bærekraft der det finnes tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for det. De nordiske landene har samarbeidet om ernæringsanbefalinger siden 1980-tallet. Denne gangen er det Norge, ved Helsedirektoratet, som har organisert arbeidet og prosessen. Det faglige innholdet utarbeides av NNR-komiteen som har knyttet til seg flere hundre uavhengige fagpersoner innenfor relevante tema. NNR utgjør det vitenskapelige grunnlaget for nasjonale kostholdsråd i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samt de baltiske landene. Den 6. utgaven av NNR skal publiseres i juni 2023. Denne er nå på høring med høringsfrist 26. mai. Helseperspektivet vil fortsatt være det primære i arbeidet med å oppdatere ernærings-anbefalingene, slik det også har vært i tidligere revisjoner. Samtidig skal bærekraftaspekter også inkluderes i NNR-rapporten der det er vitenskapelig grunnlag for det. I NNR-rapporten vil det gå tydelig frem hvilke råd som er utelukkende helsebegrunnet og hva som er begrunnet ut ifra et bærekraftperspektiv.At bærekraftaspekter blir en del av kunnskapsgrunnlaget for å utarbeide kostholdsråd er nytt, og det er derfor naturlig at det blir diskusjoner og debatt. Det er ingen uenighet om at godt dokumenterte råd fra et helseperspektiv vil bli tatt hensyn til.Når de norske kostrådene skal oppdateres er det helseaspektet som vil bli vektlagt. Dermed vil ikke en faglig uenighet om hva man skal legge i bærekraftsbegrepet få noen betydning. Det er direktoratet som er ansvarlig fagmyndighet, og som utgir råd om kosthold og ernæring i Norge. Helsedirektoratet er i gang med å planlegge prosessen for arbeidet med reviderte råd nå, og jeg har full tillit til at de håndterer dette på en god måte.