Skriftlig spørsmål fra Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2078 (2022-2023)
Innlevert: 27.04.2023
Sendt: 27.04.2023
Besvart: 10.05.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV)

Spørsmål

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV): Den 10/11 2021 svarte Forsknings -og høyere utdanningsminister at han ville komme tilbake med konkrete tiltak på hvordan han ville møte krisen opp mot samisk språkopplæring, mangelen på lærere og pedagoger i samisk språkundervisning både i skole og barnehage. Ministeren skulle komme med konkrete tiltak etter samarbeid og kontakt med blant annet Samisk høgskole, Sametinget, UIT og Nord universitet.
Har ministeren kontaktet og startet samarbeidet med alle de nevnte partene og kommet frem til de konkrete tiltakene, og hva er disse?

Begrunnelse

i den ordinære spørretimen den 10/11.2021 stilte jeg spørsmål opp mot den nasjonale krisen, mangelen av samiske språk lærere innenfor skole og barnehage er svært kritisk. Dette bildet har ikke endret seg, og situasjonen er ennå den samme. Forsknings -og høyere utdanningsminister sa også da at regjeringen vil gjennomføre et krafttak for samisk språk og bidra til å utdanne flere samisktalende lærere og barnehagelærere og sikre samiske læremidler av høy kvalitet. Ministeren sier også at han skulle komme med konkrete tiltak etter samarbeid og kontakt med blant annet Samisk høgskole, Sametinget, UIT og Nord universitet. Og Ministeren påpekte sterkt at dette var noe han var opptatt av å løse, og at det var naturlig at vi på nasjonalt nivå har et ansvar for å koordinere og sette mål, og at ett samarbeid måtte være godt med alle som ønsker å komme i samme retning.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Kunnskapsminister Brenna og jeg er bekymret for mangelen på lærere til samisk skole og barnehage, og regjeringen har ambisjoner om å skape en positiv spiral for rekruttering av lærere med kompetanse i samisk språk og om samisk kultur.
Derfor har vi i fellesskap nettopp utarbeidet en melding til Stortinget om Samisk språk, kultur og samfunnsliv, Meld. St. 13 (2022–2023) Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning, som ble sendt til Stortinget 24. mars. Meldingen har innsatsområder og anbefalinger som gjelder både samisk barnehage og grunnopplæring, språkopplæring og høyere utdanning, inkludert lærerutdanning. Målet er at framtidige tiltak utvikles med utgangspunkt i disse innsatsområdene, og at alle aktører som har ansvar og myndighet, benytter seg av det handlingsrommet de har.
I arbeidet med meldingen ble det gjennomført innspillsmøter ved Samisk høgskole, Nord universitet og UiT – Norges arktiske universitet. Ved disse samlingene fikk statssekretærene til kunnskapsministeren, kommunal- og distriktsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren møte Sametinget og aktører fra kommuner, fylkeskommuner, språksentre, organisasjoner og statsforvalter, i tillegg til ansatte og studenter ved de tre UH-institusjonene. Dette var møter som ga et godt og nyansert utfordringsbilde av den samiske lærerkompetansen i skole og barnehage, kompetansebehovet i samisk språk generelt, og utfordringene med hensyn til rekruttering og kompetanse i høyere utdanning.
Det kom også et stort omfang skriftlige innspill til arbeidet med meldingen.
Kontakten med Sametinget har vært hyppig og konstruktiv, og det er svært viktig for både statsråd Brenna og meg at Sametinget har anerkjent situasjonsbildet som er tegnet i meldingen, og sier de kjenner seg igjen i det.
I meldingsarbeidet har vi lagt vekt på sammenhengen mellom et samisk barnehage- og opplæringstilbud som samiske barnehagebarn og skoleelever har krav på, og behovet for rekruttering og kompetanse i høyere utdanning. Regjeringen erkjenner at tilbudet til samiske barn og elever må bli bedre. I tillegg er det for få elever som fullfører samisk i videregående skole til at vi kan få et tilstrekkelig godt rekrutteringsgrunnlag til høyere utdanning i samiske språk og lærerutdanninger.
I meldingen peker vi på innsatsområder som skal være utgangspunkt for utvikling av framtidige tiltak. De gjelder alle nivåer i utdanningssystemet fordi det er behov for samtidig innsats på flere nivåer for å gi tilstrekkelig effekt. Alle aktører som har ansvar og myndighet, må benytte seg av det handlingsrommet de har. De prioriterte innsatsområdene er:

• å forbedre informasjonen til samiske familier om rettigheter og muligheter
• å forbedre tilgangen til barnehagetilbud for samiske barn
• å gjøre det enklere for elever å velge opplæring i samisk
• å øke rekrutteringen av studenter til samiske språkstudier og samisk lærerutdanning
• å tilby god kvalitet og bedre rammevilkår for kompetanseutvikling for lærere og ansatte i barnehage og skole
• å styrke fag- og forskningsmiljøer i høyere utdanning
• å tilby flere og mer tilgjengelige studier i høyere utdanning
• å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag

Jeg ser frem til Stortingets behandling av meldingen.