Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2099 (2022-2023)
Innlevert: 29.04.2023
Sendt: 02.05.2023
Rette vedkommende: Utviklingsministeren
Besvart: 08.05.2023 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil utenriksministeren fordømme Ugandas brudd på homofiles menneskerettigheter, og vil hun ta snarlig grep for å stanse videre økonomisk støtte til landet?

Begrunnelse

I 2014 holdt Utenriksdepartementet tilbake bistand til Uganda da de innførte ny lov mot homofili. Nå er situasjonen verre en noen gang og landet er i ferd med å innføre dødsstraff for homofile. Samtidig fortsetter Norge å bidra med betydelige beløp av skattebetalernes penger til dette regimet. At Norge fortsetter å samarbeide med land som Uganda der man risikerer henrettelse for å elske en av samme kjønn strider fundamentalt med folks rettsoppfatning. Undertegnede forventer at ansvarlig minister tar grep og kutter økonomisk støtte til landet umiddelbart. Slike brudd på menneskerettigheter er uholdbart og må på det sterkeste fordømmes.

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Jeg deler representantens bekymring for skeives situasjon i Uganda. Som utenriksministeren understreket i svar på spørsmål nr. 1843 fra representanten Molberg i mars, er vi dypt bekymret for lovforslag som rammer Ugandas skeive. De opplever nå økt trakassering, til tross for at lovforslaget fortsatt behandles. Dersom loven trer i kraft vil den føre til økt diskriminering og forfølgelse av en allerede utsatt gruppe. Loven krenker flere grunnleggende menneskerettigheter og innebærer et brudd på Ugandas internasjonale forpliktelser. Norge står også tydelig fast på at vi er imot bruk av dødsstraff under enhver omstendighet.
Lovforslaget har blitt behandlet i parlamentet i flere runder og versjoner, sist gang 2. mai. Presidenten har 30 dager på å signere eller avvise forslaget. Selv om presidenten undertegner og loven trer i kraft, vil motstandere av loven kunne sende den til grunnlovsdomstolen for vurdering. Et lignende forslag ble vedtatt av Parlamentet i 2013, men ble deretter opphevet av domstolen.
Uganda er en viktig samarbeidspartner i vår utviklingsinnsats, også regionalt og multilateralt. Vi har derfor en bred dialog med ugandiske myndigheter. Norsk bistand til Uganda kanaliseres i all hovedsak gjennom sivilt samfunn og internasjonale organisasjoner, ikke gjennom ugandiske myndigheter. Det er FN og sivilsamfunnsaktører som Flyktninghjelpen, Redd Barna, Plan, Caritas og Strømmestiftelsen som mottar norske bistandsmidler for innsats i Uganda. Norsk bistand bidrar bl.a. til matsikkerhet, jenters utdanning, kvinners rettigheter og deltakelse i freds- og sikkerhetsinnsats, energitilgang for utsatte grupper og ivaretakelse av flyktninger og deres vertsamfunn. Å stoppe slike innsatser vil i praksis ramme sårbare grupper.
Vi har gjennom mange år hatt et godt samarbeid og jevnlig dialog med skeives organisasjoner og representanter i Uganda. De ønsker ikke at vi skal stoppe bistanden, da dette vil ramme dem som trenger det mest. Skeive ugandere frykter dessuten at bistandsstopp vil gjøre dem enda mer utsatt, og at de vil bli anklaget for å ha forårsaket at bistandsprosjekter innstilles. Av samme grunn har vi og andre giverland også en tett dialog med skeives representanter om på hvilken måte vi best kan gi uttrykk for vårt syn underveis i slike lovprosesser. Dette er et komplisert landskap der vestlige markeringsbehov kan føre til at man gjør situasjonen verre for dem man ønsker å støtte.
Menneskerettigheter og likestilling er tverrgående hensyn for all norsk bistand. Dersom loven trer i kraft, vil vi gjennomgå samarbeidet med alle våre partnere i Uganda for å vurdere om det er behov for endringer.