Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hvilke grep har kulturministeren gjort for å følge opp anbefalingene som ble fremmet og for å koordinere arbeidet med aktuelle departement etter at høringsfristen for Ytringsfrihetskommisjonens rapport gikk ut for snart ett år siden?

Begrunnelse

I disse dager gjennomføres de Nordiske mediedagene i Bergen. I den sammenheng settes ytringsfrihet og journalisters arbeidsvilkår på kartet.
Det nærmer seg ett år siden NOU 2022:9 ble levert kulturministeren. Etter dette har det vært gjennomført en bred høringsrunde.
I listen over anbefalinger fra Ytringsfrihetskommisjonen er det forslag som faller inn under ansvarsområdene til mange departement. Med bakgrunn i dette vil det være naturlig at oppfølgingen av rapporten og høringsinnspillene koordineres på tvers av disse.
Det vil være av allmenn interesse å få kjennskap til hvordan statsråden har fult opp kommisjonen så langt, og hva som er planene videre.

Svar

Anette Trettebergstuen: Først vil jeg presisere at det ikke er riktig at høringsfristen gikk ut for ett år siden. Rapporten ble lagt fram 15. august og høringen ble avsluttet i månedsskiftet januar/februar 2023. Selv etter dette har det kommet inn innspill fra sentrale høringsinstanser.
Høringsrunden har vært svært omfattende. Utredningen ble sendt til om lag 1 300 høringsinstanser, inkludert alle landets kommuner. I tillegg oppfordret jeg kommunene til å sende høringen videre til kommunale eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse, ungdomsråd og evt. andre råd. En rekke slike råd har valgt å sende inn egne uttalelser. Vi har mottatt i underkant av 300 høringsuttalelser, som til sammen utgjør over 1 200 sider med innspill. Gjennomgangen og oppfølgingen av høringen blir derfor et tilsvarende omfattende arbeid.
Kommisjonens rapport inneholder mer enn 90 anbefalinger over et bredt spekter av samfunnsområder – inkludert lovendringer, utredninger, utarbeidelse av instrukser, veiledninger og handlingsplaner, institusjonelle anbefalinger og anbefalinger knyttet til opplæring, utdanning og forskning. I tillegg til forslag rettet mot offentlige myndigheter, retter kommisjonen anbefalinger også mot ulike deler av næringslivet og sivilsamfunnet.
Dette gjør at Ytringsfrihetskommisjonens vurderinger og anbefalinger vil inngå i mange ulike saker og prosesser. I KUD gjelder dette bl.a.:

- Forslag til endringer i kulturloven, som ble sendt på høring 30. april.
- Stortingsmelding om kunstnerpolitikken, som etter planen skal legges fram før sommeren.
- Arbeidet med gjennomføring av forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act - DSA). Arbeidet ledes av KDD, i samarbeid med KUD, NFD, UD, JD og BFD, samt underliggende etater som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Konkurransetilsynet, Medietilsynet, Forbrukertilsynet og Datatilsynet.
- Regjeringens arbeid for å ansvarliggjøre de store tek-selskapene og digitale plattformene, inkludert mitt arbeid med å bedre dialogen mellom tek-selskapene og norske redaktørstyrte medier.
- Arbeidet med fireårige styringssignaler for mediepolitikken.
- Regjeringens arbeid med å øke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon.
- Meld. St. 8 (2022-2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming.
- Arbeidet med å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov. Regjeringa har nedsatt et juridisk ekspertutvalg som skal utrede hvordan FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal innlemmes i norsk lov. Utvalget skal avgi sin utredning innen utgangen av 2023.
- Arbeidet med handlingsplan mot rasisme og diskriminering.

Dette er bare eksempler på arbeid på Kultur- og likestillingsdepartementets område som vil være ledd i regjeringens oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Tilsvarende eksempler vil finnes på andre departementers fagområder.
Jeg vil for øvrig komme tilbake til regjeringens oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonen i en redegjørelse for Stortinget om mediepolitikk og ytringsfrihet, som vil bli avholdt høsten 2023.