Marius Arion Nilsen (FrP): Etter kommune- og fylkesvalget i 2019 så erklærte titalls kommuner og fylkeskommuner at det var klimakrise, og at kommuner og fylker skulle gjøre sin del for å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader. De fleste av disse styrt av Ap- og Sp-ordførere.
Kan statsråden gi en oversikt over hvor store klimautslipp kommunene- og fylkeskommunene som erklærte klimakrise har kuttet sammenlignet med andre kommuner, samt hvor store poster disse forskjellige kommuner- og fylkeskommuner har allokert på budsjettene til klimatiltak?
Begrunnelse
Gjennomgang gjort av NRK 6 måneder etter vedtakene ble fattet, viste at det ikke var innført noen konkrete tiltak som følge av erklæringene. Med tanke på at Norges årlige utslipp tilsvarer 1 dag av Kinas utslipp, så må jo selvtilliten til disse kommunene og troen på egen rolle hva gjelder klimautslippsreduserende tiltak, muligens ha blitt overveldende, og slik sett passiviserende. Eller muligens har kommunene og fylkeskommunene innført storstilte og høyeffektive, økonomiske tiltak som reelt virker mot klimakrisen kommunene og fylkeskommunene har vedtatt, og sikret at 1,5 grader målet nås.
Det er derfor ønskelig å få informasjon fra statsråden med oversikt over hvor stor effekt erklæring av klimakrise har hatt i kommunene og fylkeskommunene som har vedtatt det. Både på klimautslippene og på budsjettene, sammenlignet med andre kommuner som ikke erklærte krise og som ikke proklamerte at kommunen eller fylkeskommunens innsats var et være eller ikke være for verden, men forsto at utslippskutt først monner i global sammenheng.
Ikke minst kan dette brukes i framtidig debatt om hvor stor effekt de lokale- og regionale erklæringene og tiltakene har hatt-, og har på de nasjonale og globale klimautslippene og på kommunenes- og innbyggernes økonomi.