Skriftlig spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2284 (2022-2023)
Innlevert: 19.05.2023
Sendt: 19.05.2023
Besvart: 26.05.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Er statsråden bekymret for at norske teknologibedrifter kan sakke akterut som følge av mangel på kompetent arbeidskraft, og utfordringer med å hente arbeidskraft utenfor EØS?

Begrunnelse

Norsk næringsliv opplever en stor mangel på arbeidskraft. NAVs bedriftsundersøking for 2023 viser at 26% av bedriftene som har svart i undersøkelsen, har hatt problemer med å få tak i arbeidskraft de siste tre månedene. Spesielt er det vanskelig for bedriftene å få kvalifiserte søkere med rett kompetanse.
Dette er et hinder for økt verdiskaping i Norge, og utfordringen er spesielt høy for teknologibedrifter som skal levere de tjenestene og løsningene vi trenger både nå og i fremtiden. Teknologibransjen er internasjonal, og norske teknologibedrifter konkurrerer med utenlandske selskaper om arbeidskraft. FAFO slo fast i en rapport i fjor høst (FAFO-rapport 2022:17) at effektiv og brukervennlige saksbehandlingsprosesser er et viktig tiltak for å tiltrekke utenlandsk arbeidskraft. En vesentlig forenklet og heldigitalisert søknadsprosess vil derfor kunne gjøre det enklere for bedriftene å hente den nødvendige kompetanse de trenger.
I Danmark er det innført en fast-track-ordning som sikrer at sertifiserte virksomheter enklere og raskere kan hente inn utenlandske arbeidstakere med spesielle kvalifikasjoner. Noe tilsvarende er foreslått i Sverige av Migrationsverket. I Norge har det skjedd lite for å lette på situasjonen, og regjeringen har i stedet innført en ekstraskatt på kompetanse i form av den økte arbeidsgiveravgiften over 750 000 kr, som ytterliggere vanskeliggjør situasjonen til norske teknologibedrifter med å vokse i Norge.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Takk for et spørsmål om et viktig tema. Arbeidskraften er en viktig ressurs, som vi må benytte best mulig. Spørsmålet berører arbeidsmarkedspolitikken, utdanningspolitikken, den økonomiske politikken og næringspolitikken. Knapphet på arbeidskraft er en utfordring for bedriftene, men også en konsekvens av at det går godt i norsk økonomi.
Teknologibransjen er internasjonal, og kompetansen er etterspurt nasjonalt og globalt. Det kan være behov for å importere arbeidskraft med kompetanse på teknologiområder generelt, men også på områder av nasjonal betydning, som sikkerhetsfeltet, og innenfor fremvoksende teknologier, som kunstig intelligens. Behovet for utenlandsk arbeidskraft må sees opp mot behov for nasjonal kompetanse og suverenitet på det digitale området, spesielt knyttet til sikkerhetsaspekter. Man må vurdere hva som vil være nødvendig av nasjonal kompetanse i volum og fagområder fremover, og hva som kan hentes globalt.
Veksten i norsk økonomi har vært sterkere enn vi anslo i høst, og sysselsettingen har økt mer enn ventet. Veksten vil antagelig dempes noe fremover. Det vil trolig føre til at det blir noe mindre mangel på arbeidskraft i tiden som kommer. Navs bedriftsundersøkelse indikerer en estimert mangel på arbeidskraft på 53 000 personer denne våren. Det er 17 000 færre enn på samme tid i fjor. Av de 53 000 utgjorde mangelen på arbeidskraft knyttet til ingeniør- og ikt-fag 4 800 personer, men samtidig var det 3 000 personer med slik bakgrunn blant de helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i april 2023. Erfaringen viser at mange strømmer til arbeidsmarkedet når jobbmulighetene er gode. Slik bidrar knapphet på arbeidskraft til å øke arbeidsstyrken og redusere utenforskapet. Det har vi også sett det siste året. Mobiliteten i arbeidsmarkedet kan bidra til at seriøse bedrifter med ryddige arbeidsforhold evner å tiltrekke seg arbeidskraft, samtidig som andre bedrifter må avgi arbeidskraft. En slik mobilitet er godt i tråd med den norske arbeidslivsmodellen, og bidrar til høy produktivitet, høye inntekter og høy verdiskaping.
Arbeids- og velferdspolitikken har mange virkemidler som bidrar til at mennesker som er utenfor arbeidsstyrken, kan komme i jobb. Den aktive arbeidsmarkedspolitikken virker hver dag, i alle landets kommuner, og bidrar til å øke tilgangen på arbeidskraft. Vi arbeider også for at flere fordrevne fra Ukraina etterhvert kan komme i arbeid.
Det er også mulig å rekruttere arbeidstakere i EØS-området. EØS-borgere kan komme til Norge for å arbeide, uten å måtte søke om oppholdstillatelse. Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med andre europeiske arbeidsmarkedsmyndigheter og EU-kommisjonen gjennom EURES (European Employment Services). Det europeiske nettverket for arbeidsformidlingstjenester fremmer mobilitet og legger til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere arbeidskraft fra EØS og at arbeidssøkere kan finne jobb i andre EØS-stater.
Arbeidsgivere kan også enkelt rekruttere faglært arbeidskraft fra land utenfor EØS. Det gjelder en årlig kvote for oppholdstillatelse til faglærte for å legge til rette for rask rekruttering av nødvendig fagkompetanse fra tredjeland. Faglærte som omfattes av kvoten, gis oppholdstillatelse etter en forenklet prosedyre hvor det ikke stilles krav til en individuell vurdering av om stillingen kan besettes av innenlandsk eller EØS-arbeidskraft. Regjeringen økte kvoten fra 5 000 til 6 000 tillatelser. I en nylig offentliggjort rapport fra OECD er Norge rangert blant de fem mest attraktive land. Norge anses blant annet å ha smidige regler knyttet til innreise og oppholdstillatelse for arbeidsrelaterte opphold. Regjeringen foreslår i RNB å øke bevilgningen til UDI med 10 mill. kroner for å legge til rette for rekruttering av nødvendig fagkompetanse fra tredjeland. Styrkingen skal bidra til å bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstiden.
Hurtigsporet i Danmark innebærer at høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere som har fått tilbud om arbeid hos forhåndsgodkjente virksomheter, kan få en oppholdstillatelse innen 30 dager. For å kunne bli forhåndsgodkjent må virksomhetene oppfylle en rekke vilkår og delta i et veiledningsmøte. Forhåndsgodkjenningen gjelder i fire år og ansvarlig etat for godkjenningen skal føre fortløpende kontroll med at virksomhetene etterlever vilkårene for forhåndsgodkjenning. Manglende etterlevelse kan føre til inndragelse av forhåndsgodkjenningen. Etablering av en slik forhåndsgodkjenningsordning i Norge ble vurdert av den forrige regjeringen, men har blitt ansett for å være for ressurskrevende å administrere. I Norge har vi heller valgt å ha en faglærtkvote der et visst antall oppholdstillatelser årlig innvilges etter en forenklet prosedyre uten krav til en individuell arbeidsmarkedsvurdering.
Regjeringen har lagt fram meldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge». Udekket behov for arbeidskraft gjør det nødvendig å prioritere hardere. Regjeringen varsler prioritering av kompetanse for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, kompetanse som er nødvendig for grønn omstilling og kompetanse som er nødvendig for å ha gode velferdstjenester i hele landet.
Den økte arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750 000 er situasjonsbetinget. Tiltaket bidrar til å finansiere viktige utgifter i situasjonen vi står i akkurat nå.
La meg avslutte med å si at regjeringen arbeider for gode rammevilkår som legger til rette for høy sysselsetting og økt samlet verdiskaping. I fjor økte bedriftsinvesteringene i Norge med nesten 15 prosent. Vi må tilbake til høykonjunkturen i 2007 for å finne en like høy vekst i et enkeltår. Investeringsnivået i næringslivet er nå høyt i et historisk perspektiv. Det skriver også NHO i en ny rapport. Nye tall fra Norges Banks regionalt nettverk tilsier at bedriftene vil øke investeringene noe også fremover. Dette er positive tegn i en tid med en rekke utfordringer.