Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2576 (2022-2023)
Innlevert: 16.06.2023
Sendt: 19.06.2023
Besvart: 22.06.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Hvor mange vil få pensjon under dagens minstenivå i fremtiden?

Begrunnelse

På grunn av pensjonsreformen blir minstepensjonen slik vi kjenner den erstattet med en garantipensjon som avkortes mot inntektspensjon. Siden praktisk talt alle har noe pensjonsopptjening, vil det ikke lenger være et fast minstepensjonsnivå. Garantipensjonen er lavere enn minste pensjonsnivå, men mottakerne av garantipensjon får til gjengjeld litt inntektspensjon i tillegg. Det er uklart for meg om dette til sammen er til fordel eller ulempe for pensjonister med lav inntekt. Jeg lurer derfor på hvor mange som i fremtiden vil motta en pensjon under dagens minste pensjonsnivå målt i faste lønninger i fremtiden, for eksempel i 2060. I tillegg hadde det vært nyttig å få et anslag på hvor mye pensjon gruppen vil motta, for eksempel i gjennomsnitt for den laveste desilen.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: For å besvare spørsmålet er det benyttet eksisterende beregninger fra Statistisk sentralbyrås modell MOSART. Det har innen fristen ikke vært mulig å gjøre nye beregninger. Modellen er godt egnet for å beregne virkninger av ulike regelverksendringer i pensjons- og trygdesystemet. Men resultatene er naturligvis avhengig av forutsetningene som legges til grunn om blant annet demografi og yrkesdeltaking mv. Resultatene er derfor usikre.
Beregningene gir ikke separate tall for gifte og enslige og gir derfor ikke anslag på hvor mange som har minsteytelsene for enslige og gifte. Drøyt halvparten av dagens alderspensjonister er gifte eller samboende. Under forutsetning av at denne fordelingen også vil gjelde i 2060, vil det lavere nivået for gifte egentlig være det relevante minstenivået for over halvparten av dem som nedenfor beregnes å få en lavere alderspensjon enn dagens minstenivå for enslige. Dette vil innebære at langt færre reelt sett vil ligge under minstenivået i 2023. Tilsvarende vil andelen være høyere enn det som anslås når minstenivået for gifte benyttes som grense i anslagene nedenfor.
Mange som vil motta alderspensjon i framtida vil få en lav alderspensjon fordi de har vært i Norge en kort periode. Beregningene omfatter derfor ikke personer med kort botid.
Med gjeldende reguleringsregler for garantipensjon (gjennomsnittet av lønns- og prisvekst) anslås det at det i 2060 er 37 prosent som har en alderspensjon fra folketrygden som er lavere enn minstenivået for enslige i 2023, målt i faste lønninger, og 20 prosent som har en alderspensjon lavere enn minstenivået for gifte. Gjennomsnittlig alderspensjon i den nederste desilen anslås til 179 600 kroner, målt i faste lønninger.
Det er også laget anslag med pensjonsutvalgets forslag til regulering av minsteytelsene (lønnsvekst). I beregningen er det i tillegg lagt til grunn utvalgets forslag om økte aldersgrenser, samt flertallets forslag om ny opptjening til alderspensjon for uføre. Med disse forutsetningene anslås andelen som i 2060 har en alderspensjon lavere enn minstenivået for enslige og gifte i 2023 til hhv. 26 og seks prosent. Gjennomsnittlig alderspensjon i den nederste desilen anslås i dette alternativet til 214 600 kroner.
Avslutningsvis vil jeg minne om at pensjonsreformen har gjort det mulig for folk å velge selv når de vil starte uttaket av alderspensjon fra folketrygden i intervallet 62–75 år, og uttak av pensjon har blitt frikoblet fra selve uttredenen fra arbeidslivet. Uttaksbeslutningen kan i langt større grad enn tidligere nå ses på som en ren finansiell beslutning. Nøytrale uttaksregler innebærer at den som velger å ta ut alderspensjon tidlig, ev. i kombinasjon med fullt arbeid, vil få lavere årlig pensjon. Dette innebærer også at en del vil kunne velge å ta ut pensjon tidlig, og på et nivå som i utgangspunktet er over minstenivået. Den løpende reguleringen vil likevel kunne innebære at alderspensjonen på sikt kommer under minstenivået i 2023.