Begrunnelse

Regjeringen presenterte 8. august et kraft- og industriløft for Finnmark som blant annet innebærer at Snøhvit elektrifiseres med kraft fra land, og at det bygges en ny 420 kW linje fra Skaidi til Hammerfest. Regjeringen skriver i pressemeldingen at målet med denne planen er å få på plass mer kraft enn det som kreves for å koble på Snøhvit, slik at kraftsituasjonen forbedres sammenliknet med dagens situasjon.

Mer konkret skriver Regjeringen at det er satt mål om:

- Ny infrastruktur for strøm i Finnmark skal være i drift innen 2030, forutsatt konsesjon.
- Den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon.

Det ble på pressekonferansen snakket om vindkraft, havvind og en oppgradering av Altakraftverket.

Vindkraft i Finnmark vil i stor grad bety nedbygging av verdifull natur og vil i mange tilfeller komme i konflikt med reinbeiteinteresser. Utbygging av havvind i Barentshavet vil kunne påvirke et område med svært verdifulle og sårbare fiskebestander, fuglebestander og andre økosystemer. Også utbygging av nye kraftlinjer vil gjøre inngrep i naturen og komme i konflikt med reinbeiteinteresser.

Energieffektivisering kan bremse behovet for å bygge ut nytt kraftnett og ny kraftproduksjon. Energieffektivisering av bygg vil dempe forbrukstoppene i kraftnettet, og bremse behovet for ny utbygging av kraftnett. Årsaken er at elforbruk i bygg har en forbruksprofil nært knyttet til oppvarmingsbehov med høyest forbruk vinterstid hvor det maksimale effektforbruket er som høyest.

Det jeg ønsker svar fra statsråden på er hvorfor energieffektivisering ikke er en del av regjeringens kraft- og industriløft når både statsråden og statsministeren stadig gjentar frasen om at «mer kraft, mer nett, mer enøk» er det som kreves for å kutte klimagassutslipp og gjennomføre en omstilling til lavutslippssamfunnet.