Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:3248 (2022-2023)
Innlevert: 20.09.2023
Sendt: 26.09.2023
Besvart: 29.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hvordan vurderer statsråden behovet for å dele NO4 og hvilke følger forventer statsråden en deling vil bety for tilgang og pris innenfor dagens NO4-prisområde, hvordan vurderer statsråden konsekvensen av en eventuell flytting av grensen mellom prisområde NO1 og prisområde NO2 for tilgang og pris for de største industrivirksomhetene på Østlandet, og hva forventer statsråden at en slik grensejustering mellom NO1 og NO2 vil ha å si for prisforskjellene mellom de to prisområdene?

Begrunnelse

I Statnetts områdeplan for nordre Nordland, Troms og Finnmark legges til grunn en forventing om deling av prisområde NO4, og senest i Statnetts konseptvalgutredning for forsterking av stamnettet mellom Sørlandet og Østlandet (Kvinesdal-Bamble) pekes det på et mulig behov for å flytte industrien i Grenland frå prisområde NO2 til prisområde NO1.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Statnett er eier av transmisjonsnettet og har ansvar for en samfunnsmessig rasjonell drift og utvikling av dette. Statnett er også systemansvarlig nettselskap i det norske kraftsystemet. Vurderingene av behovet for og virkningene av endringer i inndelingen av budområder ligger hos Statnett, og Olje- og energidepartementet gjør ikke egne vurderinger av dette.
Som systemansvarlig er Statnett ansvarlig for å håndtere alle flaskehalser i regional- og transmisjonsnettet. Store og langvarige flaskehalser skal håndteres gjennom fastsettelse av budområder. Norge er i dag inndelt i fem budområder. Ulik pris mellom områder oppstår dersom markedet ønsker å overføre mer kraft mellom områdene enn det er kapasitet til i strømnettet. Kraften transporteres da fra områder med lavere pris til områder med høyere pris. Slik sørger markedet for at kraften flyter til områdene hvor det er størst behov.
Endringer i produksjon og forbruk i et budområde kan påvirke kraftprisen. Slike endringer kan også utløse nye store og langvarige flaskehalser som bør håndteres gjennom etablering av nye budområder, eller ved å endre gjeldende budområdegrenser.
Dersom Statnett ikke tilpasser budområdene til de fysiske forholdene i nettet, må foretaket benytte andre potensielt kostbare virkemidler i systemdriften, for eksempel spesialregulering. Økte kostnader i systemdriften gir utslag i økt nettleie.
Som nettutvikler skal Statnett sørge for samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av transmisjonsnettet. Dersom prisforskjellene mellom budområder er store nok, vil nytten av å øke overføringskapasiteten overstige kostnadene, og det vil være samfunnsøkonomisk rasjonelt å bygge ned flaskehalsene. Slike tiltak bør derfor gjennomføres.
Det er regjeringens mål at rikelig tilgang på ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn i alle deler av landet. På lang sikt vil løsningen være utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. Dette er regjeringen godt i gang med.