Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:50 (2023-2024)
Innlevert: 06.10.2023
Sendt: 09.10.2023
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 16.10.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Kan statsråden garantere at EUs avløpsdirektiv tilpasses norske forhold eller vil statsråden føye seg ovenfor EU og dermed påføre betydelige merkostnader for innbyggerne i Norge?

Begrunnelse

EU-kommisjonen la 26. oktober 2022 frem et nytt forslag til revidert avløpsdirektiv. Ifølge Norsk Vann er det nye reviderte direktivet tilpasset situasjonen i Europa der de har en mye tettere befolket geografi med små resipienter i elver og vesentlig mer sårbare kystområder, og tar dermed ikke hensyn til norske forhold med spredt bosettingsmønster, robuste kystområder og kaldt klima. Dersom forslaget fra EU går igjennom vil mange norske kommuner risikere å måtte iverksette kostbare tiltak som vil ha minimal effekt. På toppen kommer det store etterslepet på vann- og avløpsnettet i mange norske kommuner. Resultatet vil være økte kommunale gebyrer som lempes over på innbyggerne.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Spørsmålet ble rettet til kommunal- og distriksministeren, men ansvaret for å besvare spørsmålet er overført til Klima- og miljøministeren som rette vedkommende.
Norge har et betydelig vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssektoren og mange av renseanleggene er gamle og overholder ikke dagens rensekrav. Det er behov for store investeringer i hele avløpssektoren i Norge og en rekke norske kommuner og anleggseiere står foran en kostnadskrevende oppgradering av avløpsanlegg og ledningsnett. Men behovet for investeringer kommer også uavhengig av nye krav fra EU. Det totale kostnadsbildet består både av investeringene for å ta igjen etterslep under dagens direktiv og for å gjennomføre nye krav i revidert direktiv.
Et revidert avløpsdirektiv er viktig for den grønne omstillingen i både Norge og Europa. Jeg mener et ambisiøst direktiv med strengere krav er positivt. Dette vil bidra til å redusere forurensningen fra avløp, og tiltak på avløpsområdet er avgjørende for at vi skal nå miljømålene våre. Samtidig ser vi at gjennomføring av det reviderte direktivet kan være krevende. Blant annet kan vår lange kystlinje, spredte bosettingsmønster og utfordrende topografi gjøre det teknisk utfordrende og dyrt å samle opp og rense avløpsvannet på små tettsteder. Disse utfordringene har Norge synliggjort i ulike innspill til EU-siden. Europakommisjonen startet sitt arbeid med å evaluere avløpsdirektivet i 2017. I våre innspill har vi gitt overordnet støtte til forslaget om et mer moderne og ambisiøst direktiv, men også påpekt at kravene må være kostnadseffektive og oppnåelige og uttrykt bekymring for tidsfristene og om kravene i forslaget kan være uforholdsmessige for små tettsteder. Vi har ved flere anledninger foreslått at de minste tettbebyggelsene burde reguleres nasjonalt, men at det naturligvis også her skal stilles krav om strengere rensning der det er behov for det. Videre har vi argumentert for lengre tidsfrister for sekundærrensekravet for små tettbebyggelser langs kysten, noe som kan gi kommunene bedre tid til omstilling og nødvendige investeringer.
Forslaget til revidert direktiv stiller noen minimumskrav som vil gjelde for alle avløpsanlegg, men jeg vil understreke at det også er flere av kravene i forslaget som vil bestemmes ut fra behovet for rensning. For en del tettbebyggelser betyr det at utslipp til gode resipienter ikke vil kreve like avansert rensning og dyr rensning hvis det ikke er behov for det. Det mener jeg er bra.
Klima- og miljødepartementet følger den politiske behandlingen i EU tett. Jeg har fremført norske vurderinger i møte med Europakommisjonen og hatt samtaler med EUs formannskap og en rekke andre land som har lignende utfordringer som Norge. Departementet vil fortsette å følge tett med på prosessen frem mot endelig vedtak i EU. Arbeidet vil legge et viktig grunnlag for videre arbeid med direktivet.