Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:577 (2023-2024)
Innlevert: 01.12.2023
Sendt: 01.12.2023
Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren
Besvart: 08.12.2023 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Hva vil klima- og miljøministeren gjøre for å sikre en rask og kraftig reduksjon i det meget høye antallet fugl som årlig tas av katter i Norge?

Begrunnelse

Småfugl er en høyt skattet og økologisk viktig del av norsk natur, som folk har stor glede av i hverdag og fritid. Det er utvilsomt et sterkt ønske i befolkningen om å beholde småfuglene våre. Det er bred faglig enighet om at norsk natur er under et press som svekker den og som krever mottiltak. Regjeringen har blant mye annet bekreftet dette gjennom å signere Naturavalen under Biomangfoldkonvensjonen. Det er trolig også bred enighet om at for å motvirke tap av natur trengs konkrete tiltak, og at de mest lavthengende fruktene bør prioriteres. Småfugl er en artsgruppe som har en nedadgående trend. Flere arter er kommet på rødlista. Mange faktorer som belaster småfugl-artene er krevende å motvirke på kort sikt, som arealdisponering, klimaendring og mulige effekter av syntetiske stoffer i miljøet. En faktor som framstår som mindre krevende å redusere er predasjon på småfugl av katter. Rapporten "Hold av katt: Risiko for biologisk mangfold og dyrevelferd fra Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø, anslår at katt årlig dreper og skader 4 - 14 millioner småfugl i Norge, og at 75 % av fuglene tas av "eide" katter. Rapporten sier videre bl.a. at “Bruk av utendørs innhegning eller lufting utendørs i bånd, vil trolig ha stor effekt for at tamkatt skal skade og drepe (færre) byttedyr ... Slike tiltak vil i liten grad redusere velferden for kattene". Vitenskapskomiteen for mat og miljø er oppnevnt av Kunnskapdepartementet og er rådgiver til bl.a. Miljødirektoratet i spørsmål av stor betydning for miljø. Folk vil ha en forventning om at statsråden følger opp rapporten og tar grep for å redusere katters unødvendige predasjon på en stadig mer presset bestand av norske småfugl.

Geir Pollestad (Sp)

Svar

Geir Pollestad: Eg er utan tvil samd med representanten i at småfuglar er ein høgt skatta del av norsk natur. Nedgangen i talet hos fleire artar vekker bekymring. Blant fleire årsaker til dette, er kattane likevel berre ein. Øydelegging av habitat og nedgang i bestandar av insekt som fuglane et, er truleg minst like viktige forklaringar i tillegg til dei som representanten nemner. Samstundes er eg viss på at kattar som går fritt ute, òg tek livet av ein god del småfugl.
Eg er derimot ikkje like sikker på at alle dei føreslegne tiltaka for å hindre kattar i å ta desse fuglane, vil redusere velferda for kattane berre i liten grad. Å halde ein katt inne, som er van med å gå der den sjølv vil, trur eg ikkje er god velferd for katten. Kattar er sjølvstendige dyr som ikkje så lett finn seg i å endre vanar, og den som har prøvd å tvinge ein katt til noko den ikkje sjølv vil gå med på, veit at den har skarpe reiskapar til å seie ifrå med. Og sjølv om mange kan verte van med å gå i band, har eg lita tru på at eit påbod om å halde alle kattar i band kvar gong dei skal ut, vil vere korkje mogleg eller gjennomførleg.
Det er ikkje uvanleg å ha katt for å halde unna mus og rotter og andre smågnagarar som kan gjere skade. Dette gjeld både på gardar og i gamle hus, men òg i bystrok. Og denne oppgåva kan ikkje gjerast av ein katt som er bunden. Når ein tenker på velferda for mus og rotter og farane med giftstoff som kan kome på avvegar i kampen mot skadegjerarar, meiner eg at katten er betre enn mange andre metodar både for småkrypa og for miljøet. Men som dei gode jegerane dei er, tek nokre kattar altså småfuglar òg.
Mange synast det er koseleg å fôre småfuglar med meisebollar, kornnek, frø, smular, nøtter og anna. Særleg om vinteren. På den måten kan ein hjelpe småfuglane når det er vanskeleg for dei å finne føde i naturen. Men eg vil oppmode folk om å sette fram denne maten på ein plass eller på ein måte så ikkje kattar enkelt kan fange fuglane medan dei et. Dette gjeld alle folk som liker å sette ut mat til fuglane, også dei som ikkje sjølv har katt.
For å gi fuglane ein betre sjanse til å leve, har eg også sansen for forslaget om å oppmode eigarar til å tenke på til kva tid av døgnet dei slepp ut kattane sine. Eg synest òg det er ein god idé med halsband med lys eller lyd som kan åtvare fuglar om at det er ein katt i nærleiken. Slike halsband må sjølvsagt kunne losne lett viss dei heng seg fast i greiner eller andre ting, så katten kjem seg laus.
Og så må vi ikkje gløyme at dei heimlause kattane òg tek småfuglar. Sjølv om den andelen dei tar er mindre enn den som huskattane tar, skulle det ikkje vore heimlause kattar som treng å jakte for føda. Eg vil derfor nytte høvet til å minne om tiltak som minkar faren for at kattar kjem bort frå eigaren eller av andre grunnar blir heimlause. To av dei viktigaste grepa er å syte for at katten blir kastrert og ID-merka med elektronisk chip.
Skal det vere realisme i tilnærminga til å redusere tapa av småfugl i norsk natur, vil eg ikkje føreslå forbod eller påbod som eg ikkje trur det er aksept for eller mogleg å gjennomføre i det verkelege livet. Eg har mykje større tru på å appellere til eigarar om å hugse på småfuglane viss dei vil sleppe katten sin ut. Eg vil derfor oppmode eigarar til å tenke på kva dei sjølv kan gjere for at ikkje Mons og Pus skal komme attende med fjør i munnen og ein skadd eller død fugl på samvetet. Det trur eg vil ha større effekt enn innføring av føreskrifter og påbod som ikkje blir etterlevde.