Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:652 (2023-2024)
Innlevert: 09.12.2023
Sendt: 11.12.2023
Besvart: 19.12.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Er statsråden bekymret for den akademiske friheten, og særlig ytringsfriheten til forskere, sett i lys av den siste saken ved NTNU?

Begrunnelse

Nylig ble det publisert et innlegg i DN signert rektor ved NTNU. Her gikk hun i rette med sine egne forskere ved universitetet, som i forkant hadde uttalt seg kritisk til en rapport, som omhandlet kjernekraft, og som NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge hadde bestilt fra Rystad Energy.
Forskerne var uenige i konklusjonen til denne rapporten, og satte spørsmålstegn ved om rapporten var et "bestillingsverk" fra oppdragsgiver, og at rapporten kunne leses som et "partsinnlegg og påvirkning kjøpt og betalt".
Det var altså tilsynelatende dette som fikk rektor ved NTNU til å rykke ut med et debattinnlegg hvor hun tok avstand fra retorikken til egne ansatte. Hun skriver at:

"Jeg ønsker å understreke at utsagnene i artikkelen er en retorikk og en diskusjonsform jeg ikke kan stå inne for som rektor ved NTNU. Det må stå for Nølands og Hjelmelands regning."

Rektoren hadde i forkant av publisering av innlegget dialog med NHO om hvordan innlegget burde utformes.
I lov om universiteter og høyskoler heter det i paragraf 1-5 om faglig frihet og ansvar at:

"Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper"

og i paragraf 1-3 at:

"Universiteter og høyskoler skal legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten".

Rektor Borg har i etterkant beklaget innlegget, men flere innen akademia har uttrykt en bekymring for at ytringsrommet til akademikere har blitt snevret inn som følge av det.
Hvis dette stemmer står vi i fare for å få en samfunnsdebatt som er smalere, mindre opplyst, og mindre basert på fakta. Det vil være en svært uheldig utvikling, både for akademiske tilsatte ved universiteter og høyskoler, men også for storsamfunnet som helhet.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Jeg er glad for at representanten løfter fram betydningen av den akademiske ytringsfriheten. Dette er noe regjeringen også er svært opptatt av. Den akademiske ytringsfriheten er en forutsetning for at vi kan ha tillit til vitenskapen. Den er dermed også en forutsetning for at vi kan ha et åpent og fritt samfunn med kunnskapsbaserte diskusjoner om vanskelige samfunnsutfordringer.
For et års tid siden leverte Kierulf-utvalget en grundig utredning av den akademiske ytringsfrihetens vilkår i Norge, laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Her gjennomgår utvalget hva akademisk ytringsfrihet er, hvilke utfordringer man ser nasjonalt og internasjonalt, og foreslår tiltak for å styrke den. Et av de viktigste spørsmålene utvalget var bedt om å vurdere, var om det er behov for bedre beskyttelse av den akademiske ytringsfriheten til de enkelte vitenskapelig ansatte. Det mente utvalget at det var et klart behov for, ettersom undersøkelser har dokumentert en økt tendens til utilbørlig press særlig mot akademikere som ytrer seg i kontroversielle spørsmål. Slik press kan komme både utenfra, og fra aktører internt i akademia.
Kierulf-utvalget kom derfor med et klart råd om å lovfeste en plikt for ledelsen ved universitetene og høyskolene til å verne om den akademiske ytringsfriheten til de vitenskapelige ansatte. I tillegg kom utvalget med en grundig vurdering av hva ledelsens rolle bør være i situasjoner der ytringsfriheten kommer under utilbørlig press. Utvalget understreker der særlig at kvalitetskontrollen av akademiske ytringer skal foretas av fagfellesskapet, gjennom vitenskapelige metoder. Ledelsen har et ansvar for å legge til rette for at fagfellesskapet har gode arenaer for diskusjon, herunder diskusjon om ytringskulturen, men utvalget er tydelige på at det ikke er opp til ledere ved institusjonene å komme med føringer for forskernes akademiske ytringer. Uavhengig av intensjonen kan slike føringer ha en «nedkjølende» effekt når de kommer fra personer som har en lederrolle i forhold til de ansatte, og det vil være ødeleggende for videre faglig debatt.
Regjeringen har sluttet seg til Kierulf-utvalgets vurderinger både i arbeidet med ny universitets- og høyskolelov og i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for 2023-2032, hvor dette temaet er drøftet særskilt. Da Stortinget behandlet langtidsplanen i februar i år, var det bred støtte til omtalen av akademisk ytringsfrihet. Regjeringen har særlig ønsket å gi bedre beskyttelse til de vitenskapelige ansattes ytringsfrihet, og en lovbestemmelse om dette ligger nå til behandling i Stortinget.
Som statsråd ser jeg at spørsmålet om akademisk ytringsfrihet har skapt polariserte debatter i andre land. Enkelte steder er tilliten mellom akademia og samfunnet for øvrig blitt svekket. I Norge viser undersøkelser at tilliten til forskningen fremdeles er høy, tross noen uheldige tendenser og hendelser. Jeg mener at vi alle sammen må anstrenge oss for å opprettholde tilliten mellom akademia og samfunnet for øvrig. Blant annet saken ved NTNU viser at dette stiller store krav til ledere i sektoren.
Jeg har fulgt denne saken tett, og forstår godt for at den har skapt reaksjoner. Nå har Anne Borg valgt å trekke seg. Det var en klok beslutning. Anne Borg har gjort en stor innsats for sitt universitet, men NTNU hadde behov for at det ble satt en strek i denne saken. Jeg har tillit til at styret og øvrig ledelse nå jobber aktivt for å verne om de ansattes akademiske ytringsfrihet.
Denne saken er en påminnelse, ikke bare for universitetsledere, men også for deres samarbeidspartnere. De som skal samarbeide med våre universiteter må være fullt klar over at den akademiske ytringsfriheten er ukrenkelig.
Jeg vil for øvrig oppfordre de som har behov for å sette seg inn akademisk ytringsfrihet og i ledelsens rolle i slike saker om å ta seg tid til å lese Kierulf-utvalgets rapport, og regjeringens oppfølging i langtidsplanen.