Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden ta initiativ til at Pasientreiser kan endre sin praksis for å sikre at pasienter som er avhengige av kommersiell transport i Vestland fylke, får dekket sine reelle reiseutgifter til helsebehandling, spesielt i lys av de ulike transportalternativene og tilgjengeligheten i regionen?

Begrunnelse

Vestland fylkesting i Norge har den 13. desember 2023 vedtatt en uttalelse angående kompensasjon av reiseutgifter for pasienter. Uttalelsen kritiserer den nåværende praksisen til Pasientreiser, en tjeneste som kompenserer reiseutgifter for helsebehandling. Vestland fylkeskommune har implementert et soneprissystem for kollektivreiser med betydelige rabatter. Dette systemet fungerer imidlertid ikke effektivt for alle, spesielt de som bor i distrikter langt fra Bergen og er avhengige av kommersiell transport som ikke dekkes av sonebillettordningen. Pasientreiser tar ikke hensyn til reell tilgjengelighet eller nødvendighet av alternativ transport for å nå behandlingstimer, noe som fører til at mange pasienter, spesielt de som trenger regelmessig behandling som dialyse, ikke får dekket sine reelle reiseutgifter.

Svar

Ingvild Kjerkol: Pasientreiser dekker reiseutgifter for pasienter, ledsagere og pårørende etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og den tilhørende pasientreiseforskriften. Ordningen skal legge til rette for at det å reise ikke skal være et hinder for å motta nødvendig helsehjelp. Pasientreiseordningen er en stønadsordning som gir støtte til reisen, men som ikke gir rett til dekning av de faktiske kostnadene en pasient har ved reise til og fra behandling.
Pasientreiseordningen er delt i to områder: Reiser uten rekvisisjon og reiser med rekvisisjon.
Pasienter som reiser uten rekvisisjon, administrerer reisene sine selv og søker om å få støtte i etterkant. Hovedregelen for reiser uten rekvisisjon er at reisen dekkes med en fast sats per kilometer, uavhengig av hvilket transportmiddel pasienten reiser med.
Når det gjelder reiser med rekvisisjon, omfatter dette pasienter som ikke kan benytte offentlig transport – enten på grunn av helsen sin eller fordi det ikke er mulig å bruke offentlig transport på strekningen. Pasientene kan da få en rekvirert reise. Rekvisisjon etter medisinsk behov utstedes av pasientens behandler, og rekvisisjon på trafikalt grunnlag utstedes av helseforetakene. Slike reiser kan for eksempel være med drosje, Helseekspress eller fly.
Etter pasientreiseforskriften § 8 første ledd dekkes ikke reiser som kunne vært gjort med rutegående transportmiddel til lokal minstetakst eller enhetstakst.
Jeg har fått informasjon fra Pasientreiser HF om hvordan denne bestemmelsen praktiseres. Med reiser til «lokal minstetakst» legges det til grunn reiser innenfor én sone der man reiser til lavest pris det aktuelle transportselskapet opererer med på strekningen. Med reiser til «enhetstakst» legges til grunn reiser hvor prisen er uavhengig av kjørelengden, for eksempel innenfor en bys grenser. Når det står at rutegående transport til lokal minstetakst «kan» benyttes, vil det si at det faktisk må være mulig for pasienten å gjennomføre hele reisen med rutegående transport til lokal minstetakst. Unntaket fra denne regelen er hvis en pasient har behov for øyeblikkelig hjelp, eller hvis helsepersonell attesterer at pasientens helsetilstand er slik at det er nødvendig å bruke drosje eller bil på reisen. Da vil pasienten likevel ha rett til tilrettelagt transport eller få stønad til reisen sin.
Hvis pasienten må reise med transportselskaper som ikke inngår i soneinndelingen, eller ferge som krever egen billett, kan man få støtte fra Pasientreiser. Det gjelder også hvis man trenger flere billetter på reisen, fordi reisen er med ulike transportselskap eller man må reise for eksempel både med buss og ferge – og til sist hvis den første billetten går ut på tid slik at man må kjøpe flere billetter på en reise.
Når Pasientreiser HF saksbehandler søknader om støtte, undersøker de om det er mulig å bruke offentlig transport på strekningen pasienten skal reise. Hvis det er mulig for pasienten å reise fram og tilbake til behandlingsstedet med offentlig transport innenfor minstetakstsone i tidsrommet kl. 05.00-24.00, får pasienten ikke støtte fra Pasientreiser. For å saksbehandle slike reiser bruker Pasientreiser HF betydelige ressurser for å undersøke tilgjengeligheten av det offentlige transporttilbudet landet over.
Pasienter som ikke kan reise med offentlig transport må skrive en begrunnelse for hvorfor dette ikke var mulig, når de sender søknad til Pasientreiser HF. Da vil saksbehandler gjøre en vurdering av om det var mulig å gjennomføre den aktuelle reisen med offentlig transport eller ikke, og innhente ytterligere opplysninger ved behov.
Til orientering vil jeg om kort tid sende på høring forslag til forenklinger og forbedringer av reglene for pasientreiser.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar