Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til energiministeren

Dokument nr. 15:1165 (2023-2024)
Innlevert: 07.02.2024
Sendt: 07.02.2024
Besvart: 13.02.2024 av energiminister Terje Aasland

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hvor mye av oljen som produseres i Norge selges videre for å produsere plast i dag, hvordan er det forventet at dette vil utvikle seg i tiden fremover, og spesifiser gjerne hvilken type plast som produseres med norske råvarer?

Begrunnelse

Plast er et stort og betydelig miljøproblem, og det foregår akkurat nå betydelig regelverksutvikling både i EU og på globalt nivå for å stanse plastforsøplingen. Med dagens utvikling vil produksjonen av plast mer enn dobles innen 2040 og mengden plast i havet vil kunne tredobles innen samme tid. Dette vil også føre til mer klimagassutslipp som følge av økt produksjon og forbrenning. For at Norge skal være en pådriver for å stanse plastforsøplingen globalt er det viktig å vite i hvor stor grad våre økonomiske aktiviteter bidrar til problemet.
Tall fra norskpetroleum.no viser at 19 pst. av norsk oljeeksport går til petrokjemi og annen industri. Selv om det gir en indikasjon på at en betydelig andel av det vi eksporterer går til petrokjemisk industri, hvor plastproduksjon er største andelen, er det allikevel ikke tydelig hvor mye av norsk olje som går til plastproduksjon.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: På norsk kontinentalsokkel er det rettighetshaverne som er ansvarlig for markedsføring og salg av egne volumer. Departementet følger ikke laster med norsk råolje eller våtgass (NGL) fra felt på norsk kontinentalsokkel til endelig sluttprodukt og sitter derfor ikke på detaljert informasjon om mengden av de ulike produkter som produseres fra norsk råolje og våtgass.
I hovedsak vil det være våtgass som benyttes til produksjon av plastråstoff, men råolje, avhengig av kvalitet, vil også i et raffineri gi noe utbytte av nafta og LPG (Liquified Petroleum Gas) som igjen kan benyttes i petrokjemisk industri. Tilsvarende kan kondensat, som inneholder mye nafta, benyttes som råstoff i raffinering eller petrokjemi. Store deler av våtgassen brukes imidlertid også til andre formål f.eks. i husholdninger til oppvarming og matlaging og i industrielle prosesser.
Ifølge tall fra Sokkeldirektoratet var gjennomsnittlig produksjon av råolje, kondensat og NGL (våtgass) i gjennomsnitt for 2023 hhv 1.8 millioner fat/dag, 20 000 fat/dag og 204 000 fat/dag. Departementet antar at en betydelig andel av norskprodusert våtgass selges til petrokjemisk industri hvor en del blir til ulike typer plastråstoff som benyttes i et vidt spekter av produkter bl.a. klær og medisinsk utstyr. Også noe av naftaen fra norskprodusert kondensat eller råolje blir trolig benyttet i petrokjemisk industri. Siden departement ikke har spesifikk oversikt over sluttbrukerne av norsk petroleum, har vi ikke grunnlag for å kvantifisere hvor store disse andelene er.
På global basis anslår IEA at omlag 15 prosent av oljeforbruket (råolje, våtgass og kondensat) i dag går til petrokjemi.
En dominerende del av verdens oljebaserte petrokjemiproduksjon er fremstilling av forskjellige plastprodukter. Departementet har ikke detaljert informasjon om fordelingen mellom disse ulike plastprodukter.
Det har vært en nær sammenheng mellom økonomisk vekst og etterspørsel etter de ulike petrokjemiske produkter. Det forventes derfor en sterk vekst fremover drevet frem av økonomisk vekst og vekst i middelklassen i fremvoksende økonomier.