Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1419 (2023-2024)
Innlevert: 01.03.2024
Sendt: 04.03.2024
Besvart: 12.03.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Er statsråden enig med sin partifelle, Kamzy Gunaratnam i at Islam Net er en radikaliseringsmaskin?

Begrunnelse

Den islamistiske organisasjonen Islam Net sine planer om å etablere et aktivitetssenter skapte sterke reaksjoner da det ble kjent i 2021 og tverrpolitisk har det blitt utrykt ønske om å stoppe det såkalte aktivitetssenteret da man er bekymret for at det kan bidra til økt radikalisering og ekstremisme.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Regjeringen er opptatt av at alle skal få bidra og delta i samfunnet vårt, forhindre utenforskap og opprettholde tilliten mellom folk. For meg som inkluderingsminister er det et viktig mål at barn og unge med ulik bakgrunn kan møtes, bli kjent og delta aktivt på tvers av bakgrunn. Derfor er jeg opptatt av at fritidsarenaer for våre barn og unge er felles, og at alle kan oppleve tilhørighet.
Når det gjelder stortingsrepresentant Wiborgs spørsmål, som jeg antar dreier seg om Islam Nets kjøp av en eiendom i Oslo, følges dette opp i forbindelse med behandlingen av anmodningsvedtak 954 (2020- 2021). I Prop. 1 S (2023-2024) for Barne- og familiedepartementet er vedtaket omtalt som følger:

«Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om å gi kommunen ein klar lovheimel til å hindre organisasjonar og trussamfunn i å drive klart integreringshemjande aktivitet, jf. Dok. 8:135 S (2020–2021) og Innst. 406 S (2020–2021).
Departementet greier ut moglege verkemiddel i eit samarbeid med fleire departement og ser oppfølginga av dette vedtaket i samanheng med oppfølginga av vedtak 498 av 14. april 2020. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaka på eigna vis.»

Mennesker trenger fellesskap. Den som opplever å ikke høre til i gode og trygge fellesskap og blir stående på utsiden, kan oppleve dette som alvorlig og dramatisk. Vi vet at utenforskap i noen tilfeller kan bidra til at noen bli radikalisert. Det skal vi som samfunn aldri akseptere, og jeg mener vi må jobbe langs flere spor samtidig for å motvirke at unge som vokser opp i Norge blir radikalisert. Den beste motgiften mot radikalisering og ekstremisme må føres gjennom praktisk politikk som gir alle mennesker muligheter, makt over egne liv og rom i fellesskapet.
For å bli bedre på å forebygge radikalisering og ekstremisme, satte Regjeringen derfor ned Ekstremismekommisjonen den 10. juni 2022. Kommisjonen la fram sin utredning den 1. mars 2024. Utredningen er sendt på bred høring og regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om forebygging av ekstremisme våren 2025.