Skriftlig spørsmål fra Erlend Larsen (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1932 (2023-2024)
Innlevert: 30.04.2024
Sendt: 30.04.2024
Rette vedkommende: Digitaliserings- og forvaltningsministeren
Besvart: 13.05.2024 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Erlend Larsen (H)

Spørsmål

Erlend Larsen (H): Er vi sikre på at nedstengningen av 2G-nettet ikke vil gi utilsiktede ringvirkninger?

Begrunnelse

Telenor og Telia har besluttet å stenge 2G-nettet i Norge i 2025, mens de fleste EU- og EØS-land venter til 2029. En rekke kritiske funksjoner er fortsatt avhengig av 2G-nettet, og ikke kompatible med 4G. Alle disse må skiftes ut for å fortsatt fungere etter nedstengingen. Blant disse er eCall i 3-400 000 norske biler, varslingssystemer i tunneler, hjemme-alarmer og trygghetsalarmer. Flere sektorer, som heiser, blir også påvirket. NKOM har gjort et arbeid med å kartlegge omfanget av konsekvenser når 2G-nettet stenges, og har ansvar for å sikre at samfunnskritiske funksjoner ikke rammes uforholdsmessig. Gjennom åpne kilder er det vanskelig å få bekreftet om kritiske funksjoner og ulike sektorer vil være i stand til å omstilles til 4G i tide for nedstengingen.
Ute i Europa er tendensen at telekomoperatørene venter med å stenge ned 2G/3G-nettene til tidligst 2029-2030. Dette skal være bekreftet i Finland, Italia, Frankrike, Spania og Belgia. Det er grunn til å tro at øvrige land som Danmark, Tyskland, Nederland og Irland venter med nedstenging.
Dersom tidslinjen for nedstengningen ikke harmoniseres landene imellom kan det få store konsekvenser for utenlandske biltrafikk i Norge hvor eCall ikke vil fungere etter 2025 i motsetning til resten av Europa.
Det er grunn til å spørre seg om:

• Har vi oversikt over mulige konsekvenser av at 2G-nettet i Norge stenges.
• Er det sikret oppfølging av status for den vesentlige utskiftningen av utstyr som må skje hos norske kommuner, virksomheter og forbrukere frem mot fristen.
• Er konsekvensene av at den norske nedstengningen ikke er harmonisert med resten av Europa tilstrekkelig belyst og vurdert.
• Bør teleoperatørene utsette nedstengingen dersom det er usikkert hvorvidt kommuner, næringsliv og forbrukere vil klare å omstille seg i tide.
• Vil vi få uforutsette konsekvenser ved å stenge 2G-nettet allerede i 2025.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: 2G-nettene basert på GSM-teknologi har vært i drift i over 30 år. Ny teknologi som er sikrere, raskere og mer effektiv bygges ut. Dekningen til 4G-nettene tilsvarer 2G-dekningen, og over 90 pst. av befolkningen har nå 5G-dekning der de bor. Det er naturlig at vi står overfor en utfasing av 2G. Slike prosesser byr alltid på utfordringer og kan medføre ulemper for enkelte brukere. For å få fart på digitaliseringen av samfunnet er det samtidig viktig at infrastrukturen som utgjør den digitale grunnmuren, i dette tilfellet mobilnettene, baseres på moderne og ressurseffektiv teknologi som gir størst mulighet for utvikling og innovasjon.
Det er dag to 2G-nett i Norge som eies av henholdsvis Telenor og Telia. De to mobiltilbyderne har varslet planer om å stenge ned 2G-nettene i Norge i 2025. Innenfor rammen av prinsippet om teknologinøytral regulering tar mobilnetteierne selv avgjørelse om teknologiskifter og utfasing av mobilteknologi ut fra forretningsmessige, driftsmessig og tekniske vurderinger. Det er fra myndighetenes side ønskelig at tilbyderne legger opp til effektiv drift basert på ny teknologi og nye standarder, som gir forbedret ressursutnyttelse, herunder vesentlig redusert energiforbruk.
Telenor og Telia har informert om planer for stenging av 2G-nettene i lang tid, blant annet allerede i forbindelse med nedstengningen av 3G-nettene i 2019. Av hensyn til å nyttiggjøre seg teknologiutvikling og behov for modernisering, er det å forvente at gammel teknologi blir faset ut. Både Telenor og Telia har varslet sine grossistkunder om den planlagte slukkingen, slik at disse igjen kan informere sine sluttkunder i henhold til varslingsplikten i ekomloven § 2-4. Telenor og Telia gir på sine hjemmesider veiledning om hvordan man bør forholde seg til overgangen. Videre har Telenor lansert en løsning som gir oversikt over kundenes abonnement med avhengighet til 2G-nett. Aktører som benytter seg av 2G i sine tekniske løsninger og tjenesteleveranser bør være vel kjent med slukkeplanene. 
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har over lengre tid informert om slukkeplanene på sine hjemmesider, i møter og via presse. Nkom har jevnlige møter med Telenor og Telia og innhenter informasjon om mobiloperatørenes planer og hvordan kundene varsles. Det forventes økt innsats når det gjelder dette informasjonsarbeidet i tiden fremover. Det er viktig å nå bredt ut med informasjon.
Overgangen fra 2G til 4G/5G vil medføre at 2G-avhengig utstyr slutter å fungere. Dette kan blant annet være heistelefoner og -alarmer, husalarmer, fjernstyring, som for eksempel «ring hytta varm», og overvåkningstjenester. I og med at mobiltilbyderne har varslet sine grossist-kunder i lengre tid om den planlagte slukkingen, bør de fleste virksomheter som benytter norske SIM-kort i sine tjenester, ha fått informasjon og tid til å forberede seg på omleggingen. Likevel er det fortsatt tjenesteleverandører som i dag benytter 2G-nettene for leveranse av IoT- og mobiltjenester, og det er forbrukerutstyr, telefoner og utenlandske SIM-kort i bruk som er avhengig av 2G. Departementet vil følge nøye med for å forsikre seg om at viktige funksjoner fungerer etter en nedslukking av 2G-nettet.
Utbyggingen av 4G- og 5G-nettene og utbredelse av smarttelefoner har kommet langt i Norge sammenlignet med mange land i Europa. Konsekvensene for både dekning og utstyrsstøtte av å slukke 2G-nettene, er derfor betydelig mindre i Norge enn i mange andre europeiske land. Dette er også en av grunnene til at planene for å slukke 2G-nettene varierer fra land til land. Nett- og tjenesteutviklingen i Sverige og Sveits har mye til felles med Norge. Sverige har tilsvarende planer for 2G-slukking som Norge, og i Sveits er allerede 2G-nettene lagt ned.
Overgangen fra 2G til 4G- og 5G-teknologi vil frigjøre ressurser og tilrettelegge for bedre kvalitet og sikkerhet i mobiltjenester. 4G og 5G gir en betydelig kapasitetsøkning og muliggjør en rekke nye bruksområder som ikke kan realiseres i 2G-nett. De nye teknologiene er mindre sårbare for digitale angrep og gir bedre sikkerhet for sluttbrukere, bl.a. gjennom bedre kryptering. Bruk av 4G- og 5G-teknologi tilrettelegger for mer miljøvennlig og bærekraftig utnyttelse av ressurser. 2G er mindre effektiv og mye mer ressurskrevende enn 4G og 5G.
Tilgang på utstyr, ressurser og personell med 2G-kompetanse er i økende grad en utfordring for å opprettholde 2G-nett. Overgang til 4G og 5G bidrar til at tilbyderne kan kanalisere sine ressurser mot fremtidsrettet teknologi.
Tjenesten eCall er i dag i Norge avhengig av 2G, siden 3G-nettene allerede er stengt ned for flere år siden. eCall er et felleseuropeisk system for blant annet automatiske nødanrop fra kjøretøy. Det er en utfordring at eCall-utstyr som kun fungerer over 2G, finnes i eldre biler og fortsatt i en del nye biler som produseres. Det vil sannsynligvis selges biler i det norske markedet helt frem mot 1. januar 2027 som har 2G/3G-basert eCall. Problemstillingen rundt eCall har fått oppmerksomhet på europeisk nivå, og medført at noen aktører har tatt til orde for utsatt slukking, uten at Europakommisjonen har indikert at de vil legge til rette for det.
eCall-anrop skal mottas på en eCall-alarmsentral, og håndteres like raskt og effektivt som andre anrop til det felleseuropeiske nødnummeret 112. Formålet med eCall er å få ned tallet på antall drepte og hardt skadde ved at eCall skal bidra til å redusere responstiden, slik at medisinsk bistand kan ankomme ulykkessteder raskere. I Norge håndterer brann- og redningsvesenets 110-sentraler mottak av eCall-anrop. Ifølge en fersk rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er eCall-tjenesten beheftet med en svært stor mengde feilaktige og unødige nødanrop. De aller fleste eCall-hendelser, hele 96 pst. av oppdragene, ble håndtert av 110-sentralene uten at det var grunnlag for utrykning fra brann- og redningsvesen. Mer enn 70 pst. av alle mottatte eCall-anrop skyldtes feil bruk eller kun behov for veihjelp. Bare 2,7 pst. av oppdragene ble registrert som reelle trafikkulykker. Det finnes av denne grunn motvilje mot å være sentral for mottak av eCall-anrop.
Tallene fra DSB peker i retning av at eCall har mindre betydning for effektiv håndtering av ulykkeshendelser enn man kanskje kunne forvente. Videre er det en stor mengde kjøretøy i Norge og i resten av Europa som har eCall-løsninger som kun virker over 2G- og 3G-nett. Noen års utsettelse av 2G-nedstenging vil i begrenset grad løse denne utfordringen, fordi det om eksempelvis fem år fremdeles vil være en betydelig mengde kjøretøy som fortsatt har «gammel» eCall som ikke vil virke.