Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1994 (2023-2024)
Innlevert: 07.05.2024
Sendt: 07.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Vi har fått informasjon om at dyrevernere over flere år har bedt om innsyn i dokumenter tilhørende Mattilsynet og Landbruksdirektoratet, uten å få svar på tråd med lovpålagte frister. Nettverk for dyrs frihet har også dokumentert at korrespondanse mellom Mattilsynet og kjøttindustrien ikke har blitt journalført offentlig i tråd med lovens krav.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at offentleglova overholdes, at svarfristen følges og offentlighetens rett til innsyn i informasjon om norsk dyrehold og matproduksjon ivaretas?

Begrunnelse

Formålet med offentleglova og allmenhetens innsynsrett er å "leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta" (jf. offl. §1)
Både krav om innsyn og klager på avslått innsyn skal besvares "utan ugrunna opphald" (jf. offl §§ 29 og 32). Dette tilsvarer normalt 1-3 virkedager for innsynskrav (jf. Rettleiar til offentleglova, s. 164) og maksimalt to uker for klagesaker ifølge Sivilombudet (SOM-2023-3995) Selv i ekstremt pressede situasjoner kan ikke en saksbehandlingstid på flere måneder aksepteres (jf. SOM-2020-4857).
I 2023 bruket Mattilsynets klagesaksenhet i snitt 306 dager på å behandle klagesaker. Ifølge Sivilombudet virker "den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden å være ulovlig lang for alle sakstyper" hos Mattilsynets klagesaksenhet (SOM-2023-5375). Også Landbruks- og matdepartementet melder om flere måneders behandlingstid i innsynsklagesaker - over 6 måneder i enkelte tilfeller (jf. SOM-2024-1229). Sivilombudet har i en rekke saker uttalt at dette strider med selve formålet med Offentlighetsloven.
Nettverk for dyrs frihet avslørte også i januar i år at store mengder kommunikasjon mellom Mattilsynets toppledelse og flere av kjøttindustriens organisasjoner aldri ble journalført i offentlige journaler, slik at offentligheten ikke kunne få innsyn i disse. "Slike feil er ikke bare brudd på interne arkiveringsrutiner, men er også i strid med arkivlova med tilhørende forskrifter" uttalte Sivilombudet (SOM-2022-5130, avsnitt 95).
Når Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet ikke overholder offentleglova, fratar de samtidig offentlighetens mulighet til å gjøre seg kjent med viktige samfunnsspørsmål som dyrevelferd, dyrehelse og Mattrygghet.
99 % av norske husdyr får aldri se sollys før de jages på slaktebilen og ender på matfat. Innsyn i Mattilsynets rapporter fra tilsyn med husdyrindustrien er en av få muligheter forbrukere har til å få innsyn i hva som skjer bak lukkede dører. Når denne innsynsretten undergraves og offentleglova ikke følges, fratas både forbrukere og journalister retten til å gjøre seg kjent med og kontrollere både industrien og forvaltningsorganene.

Geir Pollestad (Sp)

Svar

Geir Pollestad: I samband med utarbeidinga av dette svaret har eg vore i kontakt med Landbruksdirektoratet og Mattilsynet.
Både Mattilsynet og Landbruksdirektoratet opplev stor offentleg interesse for sine område. Mattilsynet er ein av dei statlege organisasjonane som får aller flest innsynskrav årleg, og ligg no som nr. 2 på e-innsyns statistikken. Det har vore ei auke på 14 972 innsynskrav frå 2020 til 2023. I tillegg opplev både Mattilsynet og Landbruksdirektoratet eit aukande tal arbeidskrevjande innsynskrav, som inneber samanstilling av store mengder dokumentasjon.
For ivaretaking av meiroffentlegheit bruker ein tid på juridiske vurderingar for å sikra innsynsretten. Dette inneber at krava lyt vurderast av fleire, dokumenta lyt tilpassast, til dømes ved sladding. Det lyt òg gjerast prinsipielle vurderingar, noko som er tidkrevjande, men naudsynt.
Gjennomsnittleg svartid for innsynsførespurnader til Mattilsynet sine regionar er i 2024 så langt på 11 dagar, likt som i 2023. Gjennomsnittleg svartid for innsynsførespurnader til Mattilsynets hovudkontor har gått ned frå 38 dagar i 2023 til 19 dagar så langt i 2024. På grunn av den auka mengda innsynskrav og klagesaker, har Mattilsynet sett det naudsynt å prioritera arbeidet med å effektivisera handtering av innsynskrav ytterlegare.
Det er difor sett i verk ei rekkje tiltak i 2024 som skal redusera svartid og talet på klagesaker. Frå april i år har Mattilsynet sett i verk eit interregionalt samarbeid for å effektivisera handsaminga av innsynskrav. Det same blir no vurdert for hovudkontoret der innsyna blir handsama i kvar einskild seksjon. Dette skal bidra til ei raskare responstid i tida framover.
Mattilsynet har òg teke i bruk verktøy som skal effektivisera prosessen. Dei har mellom anna utbetra sakshandsamingssystemet sitt og fått nye verktøy for sladding, samt oppdatert den interne rettleiinga om teieplikt i dyrevelferdssaker. Mattilsynet arbeider òg kontinuerleg med å redusera sakshandsamingstida, blant anna ved eit meir systematisk og team-basert, arbeid med innsynsklagesakene. I tillegg har klagesakseininga i 2024 mellombels vorte tilført ressursar frå andre delar av organisasjonen for å handsame klagesaker.
Både Mattilsynet og Landbruksdirektoratet sender i all hovudsak ut førebelse svar innan 3 dagar med svar på når søkjaren kan forventa svar, til dei som ber om innsyn.
Rett til innsyn er ein viktig grunnstein i demokratiet. Det er ei stor auke i innsynskrav, samstundes som det er naudsynt å gjere gode juridiske vurderingar knytt til blant anna teieplikt. Eg er oppteken av at Mattilsynet og Landbruksdirektoratet arbeider kontinuerleg med å effektivisera prosessane for å halde fristar, og at det blir praktisert meiroffentlegheit innan landbruks- og matforvaltninga.